NYTT ÅR I CARIBIEN
MARTINIQUE
FORT DE FRANCE
ANSE D`ARLET
Etter å ha sagt adjø til Anna (mor til Raymond) den 26. desember, satte vi kursen ned til Anse D`Arlet som ligger bare en times seiling fra Fort de France. Det har liksom blitt bukten ”vår”, etter att vi ga blaffen i tollmyndighetene den første natten når vi kom fra Atlanterhavet. Her er det stille og rolig, og ikke så mange andre båter. Det er også veldig fint å snorkle her, så vi trives godt.
Vision var med oss hit, og vi tok en stille kveld i cockpiten til Helmax.
ST. LUCIA
RODNEY BAY
Dagen etter for vi til Rodney Bay, for å hente den nye Egon (autopiloten) vår. (Vision for videre til Marigot Bay) Den var for lengst kommet, og ”skipperen” satte i gang med å installere vidunderet. Det ble mange timer, og mye frustrasjon før vi forsto att displayet var ødelagt. Det ble rekvirert nytt display, som vi får andre uken i januar.
MARIGOT BAY
Vi forsatte da nedover mot Marigot Bay, og møtte Thomas(VISION) som låg der ennå. Her var vi i to dager og snorklet og koste oss mellom palmene.
BEQUIA
ADMIRALITY BAY
Dagen før Nytt Årsaften ankommer vi Admirality Bay på Bequia. Her ble vi geleidet inn blant ” Den Norske klanen” av Menja, de låg i en gruppe utenfor stranden. Det skulle vise seg at vi var rundt 20 norske båter som skulle feire Nytt År her.
Det ble en minneverdig aften på stranden. Det var ordnet med
at noen lokale kom ned på stranden, og grillet for oss.
Menyen var grillet kylling m/ potetsalat, ris, pastagrateng, stekt banan, brødfrukt, salat og en deilig grillsaus til.
Under måltidet (matkø i bakgrunnen)
Seinere på kvelden ble gitarene dratt fram, og det ble lystig allsang. Vi var vel ca.40-50 mennesker der og feiret. Dette er bare ett av bordene som provisorisk ble satt opp på stranden. Kjekt å treffe nye å bli kjent, men kjekkest var det å se igjen MENJA og IOSPINNO, som vi seilte sammen med fra Caledonia til Cascais i Portugal. Dette var muligens siste gangen vi traff hverandre på turen, da vi har prioritert å seile forskjellige retninger her i Caribien.
Da klokken nærmet seg midnatt, var det moro for både små og store.
HAPPY NEW YEAR
Etter å ha sagt adjø til venner i Bequia, vender vi nesen nordover igjen. Vi ble anbefalt av Kjetil Helgheim-Lerstad om å dra innom Cumberland Bay mens vi var her borte. Vi måtte da hilse så mye til ”Gettoman” (en lokal som jobbet der), som han hadde blitt kjent med når han var på langtur.
Cumberland Bay var ett helt fantastisk stille og sjarmerende sted. Det eneste som fantes på land, var tre lokale pub/restauranter som hjemme i norge (uten tvil) hadde fått midler til restaurering. Det var også få båter der, noe vi senere fikk svar på av andre, var fordi de i ett informasjonsmøte i arken (ARC) ikke anbefaler seilere å besøke St. Vincent pga. en del kriminalitet.
Vi angrer i allefall ikke på at vi besøkte Cumberland Bay, for det var en perle.
Når vi kom inn i bukten, spurte vi etter the ”Gettoman”. Vi fikk beskjed om at det var onkelen til han vi snakket med, og han kunne fortelle at onkelen hadde sluttet og flyttet for en del år siden. Det hadde vist oppstått misunnelse fordi han var godt likt, bla. ble motoren hans ødelagt og han ble overfalt og mistet synet på det ene øyet.
Vi fortøyde med ankeret ute, og ett tau som vi bandt til en palme (til venstre på bildet) på land. En time seinere kom det en Italiensk båt på 56 fot og la seg ved siden av oss. Vi hørte at de kalte opp en av restaurantene, og skulle tydeligvis i land for å spise. Rett etterpå merket vi att den Italienske båten var kommet styggelig nær oss. Vi for ut, og hørte at båten lå og slo mot bunnen, samtidig som den kom sidelengs ned mot oss.
Vi kalte opp restaurantene, og forklarte at den Italienske båten hadde dregget og var på vei mot oss. Mange folk kom ut av restauranten og kikket, men ingen kom til unnsetting, før vi etter ca. 15 min. så en lokal robåt med to stk. komme ut mot oss.
Endelig hjelp tenkte vi, og ropte ut til de for å forklare situasjonen. Ok, var svaret vi fikk. Vi skal bare snakke med noen på den andre båten først (babord side).
De kom fort tilbake, og lurte på om det var vi som hadde spurt etter the ”Gettoman”? Ja svarte vi, og da kom det ett stort smil og en innrømmelse fra den ene, om at det var han som var the ”Gettoman”. Jungeltelegrafen hadde gått, og han hadde blitt kjørt fra den andre siden av øyen, og rodd ut for å hilse på oss.
Gjett om vi ble overasket! Vi ba han over til en øl, mens Rikkey (som den andre het) hjalp Italienerne (som nå endelig hadde kommet) med å ankre på nytt.
Vi hadde en koselig stund med prat om mange ting, bla. viste vi bilder av Kjetil. Men han kunne dessverre ikke huske han, og forklarte dette med att det var lenge siden, mange folk, og att han den gangen røkte marihuana. Nå hadde han imidlertid gått over til bare øl.
Han fikk med seg noen t-shirt og tusjer til minste jenta på 8 år når han dro, og vi lovte å komme og besøke han på den andre siden av øya der han jobbet nå (Barroualie).
The ”Gettoman”
ST. LUCIA
MARIGOT BAY
Tilbake i Marigot Bay, møtte vi neste natt VISION, som var på vei til Martinique (Fort De France) for å hente noen kompiser som kom på besøk Han hadde med seg (Berit og Audun ) som Menja hadde som mannskap over Atlanteren, og en kar som ANNA hadde hatt med som mannskap over. De skulle opp til Forte De France for å ta fly hjem.
Vi hadde en koselig kveld om bord i VISION, som skulle dra tidlig neste morgen.
Marigot Bay
RODNEY BAY
Vi har hatt en ”krasj” på pc`n som vi bruker til kartprogrammet vårt. Så vi stoppet i Rodney Bay, for vi hadde hørt om en pc kyndig der. Vi fant han ikke, men vi hadde en fin sykkeltur og fikk sett mye mer av plassen, en vi har gjort tidligere.
Her fikk vi og fylt 11 kg gassflasken vår. Det kostet oss 55 ec$ (ca 147 kr)
Vi leverte også noen handuker og sengeklær til vask her. Har vasket alt selv her på båten (utenom en gang i Spania), men vi hadde hørt at det ikke var så dyrt, og at det var veldig bra vask og service her. Det skulle vise seg att alt stemte, utenom rask service. Vi ble lovet vasken ettermiddagen neste dag, men fikk den ikke før kl. 12 dagen etter. Men pytt, pytt. De unnskyldte seg så veldig, att ”skipperen” som irritert hadde gått rundt og sagt att dette skulle de få høre. Smilte forståelse fult, og betalte blidt 40ec$ (ca.106kr) med ett på gjensyn. Endelig var vi klar til å sette kursen mot Martinique.
MARTINIQUE
ANSE D`ARLET
Etter en fantastisk flott rom kryss i 7.5-8 knop i 4 timer, ankret vi opp i Anse D`Arlet, og stupte i vannet. Her snorklet vi rundt og koset oss, og kvelden ble avsluttet med en flaske vi og en film.
Neste morgen ble det en ny dukkert før frokost (dette begynner snart å bli en vane) Seilene ble satt, og vi krysset opp til Le Ponton, hvor vi fylte vann, før vi krysset over bukten og satte ankeret i Fort de France. Nå skal vi bare rydde og ordne litt i båten, så er alt klart til å ta imot Jan, Håkon og Sverre.
”Diamanten” som vi passerer sør på Martinique på vei opp til Fort de France.
Mvh.
Anne og Raymond