SISTE REISEN SØROVER

Etter at besøkende nå har reist hjem, har vi hatt båten oppe på land for å bunnsmøre den. Vi hadde bestemt oss for å skrape båten helt ned, og etterbehandle skroget med epoxy for å forhindre osmose. Helmax har vært epoxy-behandlet helt siden den var ny, og det var på tide med ny behandling

Dette ble to slitsomme uker på land, enda vi hadde leid folk til arbeidet pga.nakkeslengskaden til Raymond. Mest slitsomt var det med varmen og myggen.

Først fjerning av gammel bunnsmøring.

Så sliping og sparkling av hele skroget. Også kjølen og roret ble epoxy-behandlet.

Mens det utvendige arbeidet går sin gang, har vi startet oppussing innvendig. Slitasjen på lakken begynner å vise seg etter hvert, så Anne pusser og lakker trapp og pantry i dagevis, mens Raymond lager gryteskap under komfyren, og vasker og maler under dørken i båten.

Etter to varme uker står Helmax nymalt og nypolert klar og venter på å komme på sjøen.

Temperaturen her ligger på 30-35 grader og ca 28 grader i sjøen. Når vi står på land blir det uutholdelig varmt i båten, og om kvelden er det mye moskitos. Derfor prøver vi å komme oss ut av båten så mye som mulig, og drar på shopping og på stranden så mye vi kan.

Kapteinen følger nøye med, vi vil ikke ha noe tull nå!!

Snart ligger Helmax og dupper på sjøen, og etter en rask sjekk på alle gjennomføringer, kaster vi løs fra kranen, og går ut på havnen for å ENDELIG... å ankre.

Vi bestemmer oss for å dra inn å handle matvarer. MEN... hvor i granskauen er dingyen???

Jo, i all iveren etter å komme oss på sjøen, har vi glemt å ta med oss jolla. Etter en stund får

Kapteinen haik inn til verftet, og snart er dingyen tilbake på plass.

Mens vi lå i Rodney Bay ble vi kjent med ”EMMA”. I den bodde Kjell og Margrete fra Sverige. De hadde vært på en to års tur 2003-2005, ett år hjemme, og hadde nå flyttet ut av Sverige, og kjøpt leilighet på St. Martin. De seiler rundt her nede i sin påbygde Hallberg R og nyter livet.

De reiste nedover til Bequia noen dager før vi kom på vannet, og vi planla og møte de igjen der.

Turen sørover gikk veldig fort, Helmax gled lettere igjennom vannet en den har gjort på lenge. Det var SKJØNT og å være på vannet igjen, og endelig sluttet myggen å bite stuerten.

På Bequia leide vi taxi sammen med ”EMMA”, og kjørte rundt på øyen. Vi var bla. innom ett pottemakeri og en skilpaddefarm. Det var en spennende dag der vi fikk se og lære mye om Bequia, av sjåføren.

 Sjåføren                           Kapteinen                          Margrete            Kjell

Utsikt mot atlanteren fra Salt Wistle Bay på Mayreau.

Fra Bequia seilte vi ned til Mayreau og ankret sammen med EMMA. Neste morgen våknet vi og så at tre av fendrene våre var surret fast til ankerkjettingen??.

Kjell, om bord på EMMA, lurte på om vi hadde funnet på en måte å bli kvitt raslingen i kjettingen om natten. Han nektet hardnakket på at han hadde noe med det å gjøre, men helt sikre er vi nå ikke på om den luringen er helt uskyldig.

Hjulene på Dingyen fungerer helt topp.

Vi reiste så ut til Tobago Cays, for å være der noen dager i fred og ro. Hengekøyene våre ble flittig brukt, og vi hadde noen vidunderlige dager ute på revet, med snorkling og bading.

Det er ingen ting å utsette på kveldsutsikten fra cockpiten.

Heller ikke utsikten fra baugen en tidlig morgenstund.

Grillaften sammen med Kjell og Margrethe på Emma på øyen Baradal, der vi grillet marinert gullmakrell som ”EMMA” hadde hatt i fryseren sin. Kjempe godt.......

Neste dag var det på tide å skrubbe Minimax under og gjøre den skikkelig ren. Det hadde grodd skikkelig mye skjell og gress på den, men det var en grei sak å få det vekk.

Og nå er det en lett sak for oss to og dra jollen opp på stranden, når vi har de supre hjulene vi fikk av Jan, Sverre og HåkonJ. Igjen TAKK.

En dag dro vi sammen med ”EMMA” til nabo øyen Jamesby på sightsing. Vi badet og var en liten tur oppe på toppen av øyen for å se på utsikten, den var nyyyyydelig.

Vakkert???

En annen dag dro jeg og Raymond med Minimax (jollen) til en øde øy, Petite Tabac, som vi hadde helt for oss selv. Det var reine Robinson Cruse paradiset. Her snorklet vi på revene og gikk tur langs stranden på øyen.

Etter en liten uke i paradiset på Tobago Kays, dro vi videre sammen med ”EMMA” til Union Island.

Midt inne i lagunen vi ankret opp i lå det en liten øy som het Happy Island, der det kun var plass til en liten bar. Den måtte vi selvfølgelig ut å teste, sammen med ”IOSPINNO” som hadde kommet inn en halv time etter oss, og ”EMMA”.

Det var stor gjensynsglede over endelig å få møte IOSPINNO igjen. Vi hadde ikke sett de siden nyttår. De har lenge ligget på land på Grenada og fikset båten under.

Vi koste oss og praten gikk til langt ut på kvelden. Det er rart hvor mye man har å snakke om når man møter likesinnede med de samme interesser som en selv.

         Espen            Kjell                     Margrete           Anne          Raymond          Kjersti

Hvem skulle tro at det var skiltet veg hjem?    (sto på taket til baren)

 Her er eieren av Happy Island, som bor på øyen og driver baren.

Vi hadde en fantastisk utsikt fra der vi satt i baren om kvelden like etter solen gikk ned.

Dagen etter sa vi adjø til ”EMMA”, som skulle videre sørover, og vi seilte innom Petit Martinique for å handle billig øl og sigaretter.

Her kunne du få tysk øl (som var det billigste) til 4.60 kr pr. boks (33,3l) og sigaretter til 11,60 (20pk). Dette er det billigste vi har funne her i kariben.

IOSPINNO hadde startet på turen opp til Bequia mens vi handlet på Petit Martinique, og vi tok de igjen omtrent når vi var fremme.

På Bequia ble det vafler til lunsj om bord i HELMAX, noe IOSPINNO satte veldig pris på. De hadde ikke spist vafler siden vi stekte i Oban i Skottland, på turen nedover.

Ellers så ble det i grunn bare utsjekking av øya, før vi tok nattseilas opp til Marigot Bay.

Vi hadde håpet å få sagt adjø til Truls, som har vært hjemme i Norge den siste måneden, før vi drog nordover. Dette skulle vise seg å bli problemer, for Truls hadde reist til Castries for å handle noe, og han kom ikke tilbake før vi måtte reise til Rodney Bay.

I Rodney Bay, hadde vi en fin dag på stranden sammen med Espen og Kjersti. Vi kastet Freesbee i vannet og koste oss. Dette skulle vise seg å straffe seg for kapteinen sin del, han ble helt ødelagt i nakken, og var nesten sengeliggende i flere dager etter på, og måtte ta masse smertestilende tabletter.

Vi hadde også felles middag noen av dagene, en kveld laget Kjersti de uforglemmelige  ”Hvit-roms marinerte reker” hun serverte i Las Palmas til forrett, og til hovedrett lagde vi kylling i sopp og fløtesaus med tagliatelle.

Til dessert skulle vi ha sjokolade fondant, men de ble ødelagt, da stuerten ikke klarte å passe tiden. Dette gjorde forresten ikke så veldig mye, for vi var helt stappmette.

Etter ett par dager reiste IOSPINNO videre nordover, mens vi ligger igjen her og venter på noen deler til spinnakerbommen, ny større dynamo og en postpakke.

Pakken er sendt for tre uker siden, og vi begynner å lure på hvor den har tatt veien.....

Vi la oss inn i brygge en natt, for å fulladde batteriene, fylle vann og få hjelp med å fixe den gamle dynamoen om bord.

Dagen etter når den gamle dynamoen var i orden, fant vi ut att vi likeså godt kunne reise en tur ned igjen til Marigot Bay, og få sagt skikkelig adjø til Truls og Doren.

Sist hadde vi bare fått levert en lapp til betjeningen, der vi takket for oss.

Dette skulle vi ikke angre på. Vi kom inn en tirsdag kveld, og da er det full fest på Chateau Mygo (restauranten som Doren driver) med live band.

De ble kjempe glad og overasket for å se oss igjen, og vi hadde en aldeles topp kveld sammen med dem. Vi ble sittende (som vanlig) leeeenge etter stengetid og pratet og fikk utdelt de siste bestilte drammene våres i plastglass, slik att betjeningen kunne få fri og gå hjem.

Vi traff også to svensker og en fra Kroatia, som jobbet på en 155 fot stor yacht som har ligget i Marigot Bay i to uker. Den var mørkerød, og var litt av ett syn.

Vi ble fortalt att eieren av og til drev med Chartring, og det kostet litt over en million kr for en uke. I tillegg måtte de holde diesel og betale tips til de ansatte (10stk) på deling 25 000kr.

Sjekk den ”hekken” her da....

Torsdag seilte vi tidlig tilbake til Rodney Bay, og da var delene til spinnakerbommen kommet. Så da er det bare pakken og den nye dynamoen vi venter på.

Etter de har kommet, bærer det rett nordover.

Sjekk denne ”sand-krabben” vi fikk hilse på her en dag da.......

Vi har valgt å legge ut litt større bilder denne gangen, fordi vi ikke har klart å få funksjonen ”bilder” til å virke tilfredsstillende. Det hadde vært kjekt med noen ord tilbaker om hva dere synes om dette.

                                                                     Med seilerhilsen fra Anne og Raymond