Reisebrev fra Randi
og Freddy
27.01.07
Etter en lang reise ankom vi Fort de France på Martinique og ”Helmax” lørdag kveld, og ble tatt vel i mot av våre båt-naboer fra Nørvevika. Som ”Gutta”, brakte også vi med oss norsk mat, aviser, blader og annet snadder til de to uteseilerne. Mens vi pakket ut begynte Anne å forberede et ”lite” norsk kveldsmåltid til oss alle fire. Praten gikk livlig, og vi fikk oppdatert Anne og Raymond på siste nytt hjemmefra, før vi entret køya ved midnatt.
Randi og Freddy rett etter
ankomst.
28/1 – søndag
Vi våknet tidlig søndag og startet dagen med en kopp tea, og en kaffe til Anne på senga, en luksus hun hadde blitt vant til da ”gutta” var om bord. Det å sitte der i varmen kl. 07.00 om morgen var helt utrolig start på en 13 dagers tur på ”Helmax”.
Søndag formiddag gikk med til proviantering (2 trillevogner fulle), og Raymond fikk seg en tur innom en internett-kafè, noe som vi etter hvert fikk erfare var den måten mannskapet på Helmax best og rimligst kunne holde kontakt med omverden.
Som vante seilere så vi frem til å kunne lette anker og heise seil, og klokka 13.00 gled vi sørover og vekk fra by-varmen. Første stopp var Ansè d`Arlet, en seiltur på 1,5 time. Dette var bukta Anne og Raymond først kom til etter Atlanterhavskryssingen. Vi var ikke sene om å komme oss uti, luft-temperatur på 32-34 grader var vel varmt for oss vinter-bleike.
Eventyret var begynt!
Etter et deilig bad, der vi også fikk testet Randi`s nye maske/snorkel/føtter, samt en lett lunch lettet vi igjen anker og satte seil med kurs mot St. Anne helt på sydspissen av Martinique.
Diamanten sør for Fort de France
Damene nyter de siste soltråler
Ankom kl.19,00, det var blitt mørkt og vi ankret på reia. Gutta skrev i sitt reisebrev mye om Annes kokeferdigheter i byssa, og etter første middag om bord begynte vi å skjønne at dette ikke skulle bli noen slankeferie. Meny: Fenalår, røykalaks, eggerøre, fruktsalat med tilhørende væske.
29/1 – mandag
Morgenbad kl 0700, og deretter tea/kaffe i cockpiten for å la kroppene våkne sakte til liv. Gutta raste inn til land med Gummihysa for å skaffe brød til frokosten.
Kl.09.30 lettet vi anker og gikk inn til Le Marin for utklarering. Damene fikk dermed en kjærkommen anledning til å gå i klesbutikk, Anne trengte ny Bikini og Randi en lett kjole til bruk på land. Vi fant fort ut at medbrakte shorts og topper var for varm bekledning her borte. Størrelsen på klær i Karibien er ikke som hjemme, og Anne fikk ikke ”drømme”- bikinien og Randi har aldri før kjøpt XL!
Innseiling til Le-Marin
Noe langt landligge ble det ikke, vi hadde alle fire et ønske å komme oss ned til Tobago Cays og ligge der noen dager. Kl. 12,30 var vi igjen under seil og kurset mot St. Lucia. Været var lett-skyet / sol men varmt. Helmax hadde anskaffet seg en brukt genaker i løpet av turen, og den måtte prøves. Men så skjer det; etter ca 1,5t, i ikke særlig sterk vind spjæres båtens nyanskaffelse med et smell i en liten bølge. I stedet for 1 stor genaker, hang det 3 filler foran masten.
Mann over bord!
Vi er ikke helt sikker på om det var dette eller andre grunner for at skipperen plutselig fant det for godt til å ville bade, men Raymond trodde nok han var sterkere enn hva tilfelle var, han hoppet over bord med et godt tak i badeleideren, men han glapp selvfølgelig taket. Båten hadde en fart på 6 knop, og der forsvant han. Mann over bord kan være dramatisk, Freddy koblet ut autopiloten og tok over roret. Anne og Randi lot blikket følge den brune kroppen som lå langt der bake og ønsket å bli plukket opp igjen. Etter et kjapt ordskifte og avstemning, ble det besluttet å snu. Alt gikk etter boka, vi bestod prøven og dette ble feiret med tørrfisk fra Asbjøn på Vigra og en hånd-bayer. Seilasen fortsatte med slør i 6 knop og kl. 16.30 ankret vi opp i Rodney Bay på St. Lucia.
Rodney Bay
Fra Norge hadde vi med håndmalte glass til ankerdrammen, og tradisjonen tro ble en ny vellykket ankring feiret.
Helmax`s nye drammeglass
Anne og Raymond hadde etter hvert skaffet seg masse kjente blant alle de nordmenn som seiler i Karibien, og nå var det vår tur til å få hilse på den første. Åge om bord i ”Bris” er havnet i Karibien, etter at han la ut fra Oslo på påsketur i 2006. Når påska var over fortsatte han likegodt videre sydover i stedet for å reise hjem.
30/1 – tirsdag
Våknet til overskyet vær og en kraftig regnbyge, deilig! Det ble tid for et besøk hos seilmakeren, Helmax hadde en revnet genaker og et forseil som skulle forsterkes. Her var også en båtbutikk og Freddy fant seg både båt-sko og snadder til sin egen båt.
I Rodney Bay var det også et shoppingsenter, der vi hadde mulighet for å fylle på kjøleskapet med litt ekstra snaddermat. Vannfylling var også et ønske, men dette måtte vi utsette for det var kø av båter foran oss, og vanntrykket var heller dårlig. Vi forlot Rodney Bay kl 14.00 og inntok en litt sen lunch i cockpiten under lens mot Marigot Bay.
En sted på Atlanteren hadde skipets flagg og flaggstang gått på havet. Dette var jo en katastrofe for skipperen og hans frue, så vi hadde tatt med nytt flagg fra Norge (uten flaggstang). På Le Marin var det en fantastisk båtbutikk, og der fant guttene ny flaggstang, som undervegs ble pusset etter norsk standart før lakking.
Guttene med sandpapiret
Sola kom fram, det ble varmt, men med en vindstyrke på 8-9m/s ble det levelig om bord. 15.35 ankom vi Marigot Bay, og straks ankeret var fast ble det bading.
Innseiling til Marigot Bay
Etter hvert kom det også en annen norsk båt og ankret opp, og stor var gleden da Anne og Raymond så at det var ”Ida”, studentene fra Trondheim på langtur. Dette var gutter ”Helmax” hadde stiftet bekjentskap med i fjor sommer i Inverness.
Studentene kom om bord og fikk seg noen pils og praten gikk livlig mellom langturseilerne, og vi satt og lyttet med et snev av misunnelse på alt de andre hadde opplevd til nå. På ”Ida” hadde de installert romtank i rustfritt stål med egen pumpe og tappekran, noe vi skulle få teste senere.
Avskjeds party for Truls
søster
Marigot Bay er Annes favoritt-sted, og det var nå vår tur å stifte bekjentskap med Dorin og Truls som driver henholdsvis restaurant ”Chateau Mygo” og seilbåt-charter. Denne kvelden var det farvel party for Truls’ søster som hadde vært på besøk i en periode, og vi ble straks invitert til deres langbord. Freddy og Anne spiste, etter hva de selv påstår, verdens beste fiske måltid (Kingfish), men Randi og Raymond var slett ikke misfornøyd med kjøttretten de bestilte. Det ble en trivelig kveld som ble avsluttet med dans til fengende raggie-rytmer.
31/1 – onsdag
Til tross for at vi foregående kveld hadde vært lenge oppe, våknet vi kl 07.00 og spratt ut av køya for å ta morgenbadet. Det hadde regnet kraftig om natta, men hva gjør vel det når en kan stå opp til sol og varme. Anne og Raymond har funnet en døgnrytme som var godt avpasset klimaet. Stort sett hadde vi problemer med å holde oss våkne etter kl. 21.00. Raymond var tidlig oppe hver dag, ofte før sola kl. 06.00, Anne kom etter sånn ca. kl. 07 - 08, etter å ha inntatt sin kopp med kaffe eller tea framme i lugaren, ivrig strikkene på babyklær til deres første barnebarn.
En kopp tea i cockpiten for å se dagen gry og få i gang kroppen, og SÅ skulle der spises skikkelig frokost. For oss arbeids-stressede ferieturister var dette en behagelig måte å starte dagen på. Ikke noe stress. Legge seg når en var trøtt, stå opp når det ble lyst, spise når en ble sulten, drikke når en ble tørst ------- for et deilig liv!
Etter en deilig frokost lettet vi anker, og satte seil mot St. Vincent og Bequia. En seilas som skulle ta oss 10t og 15min. Vindstyrken kom etter hvert opp i 11 m/s, vi slørte med en fart på 7-8 knop.
The Captain temmer ”Svensken” (vindroret)!
Sola stekte hele dagen, og faktor 16 var ikke nok for vår vinterhud, Anne fant fram faktor 30 og vi unngikk så vidt å bli brent. I le av St. Vincent ble det lite vind, og da hjalp vi til med motoren, noe som gjorde vannet i varmtvannsberederen ganske varmt.
”DRAMATISK HENDELSE”.
Og så skjer det katastofale!!!!!!, (nei vi gikk ikke tom for majones!). Raymond var
tørst og skulle hente drikke. Når han kom ned i båten ble han våt på beina, det
fløt med vann i bakre lugar og hele salongen. I tillegg var det varm damp i
hele salongen! Var båten lekk?, nei vannet var ikke salt, og det var varmt! En
av vanntankene var kanskje lekk, det var ikke mye vann igjen i der, omtrent
Anne hadde dagen før fylt skapet under vasken med nyvaskede hånduker og kluter. Alt var vått og ved ankomst Admiralty Bay på Bequia kl 19.00 var det viktig å få ut ”vasken” til tørk på rekka.
Klestørk Vannfylling
Lurer på hva andre båter tenkte når de så båten overdekt med klesvask? Utrolig mange hånduker og kluter som er om bord i ”Helmax”, dette er gaver de ikke trenger mer av! Gutta fikk opp dørken og båten ble tørket i alle kriker og kroker. Det er lenge siden ”Helmax” har vært så ren under dørken! Dette var arbeid som gjorde gutta svette – det formelig rant av de, og kveldsbadet var turens herligste!
Gutta avkjøling
Det ble en enkel middag denne kvelden; nytt kraftig innhogg i fenalåret sammen med en velfortjent pils eller to.
01/02 – torsdag
Som vanlig var det liv i båten kl.07.00 og feriefolket tok sitt tradisjonelle morgen-bad og satt på kaffe/tea vann.. Denne dagen bestemte vi oss for å ta en svært så enkel frokost. Om natten hadde det regnet med en tilsvarende dårlig klestørk. Av erfaring visste vi at sola snart ville komme fram, og mens klesvasken tørket drog vi til land (Port Elizabeth) for å sjekke inn. Raymond fikk også sjekket om det var noe nytt på hjemmesidne til S/Y Helmax, samt lese mailer.
På Bequia traff vi også Norske Marianne, som er godt kjent blant norske av langturseilere i Karibien.
Hun har en liten kiosk nede ved havnen og det ble handlet armbånd til alle fire, armbånd hun hadde knyttet av hamp. (kiosken hennes heter ”Why Knot”).
Møte med Marianne
Turene på land var aldri av lang varighet, for mannskapet om bord i Helmax er seilglade mennesker som ikke har shopping som hobby. Kl 13.30 kom ankeret ut av vannet og vi var under seil. Endemålet begynner og nærmer seg, det ligger nå bare 4 timers seilas unna. Det er skyfri himmel, kroppene smøres inn, for når en seiler i 8-9 knops fart merkes ikke sola og varmen, og en kan lett bli solbrent.
Endelig 17.30 kan vi rause ut ankeret på Tobago Cays. Det har vært en frisk seilas med 10-15 m/s og en fart på 8-9knop. Damene som lå på dekk for å sole seg fikk mang en sjøsprøyt over seg, men hva gjør vel det når vanntemperaturen er 28-29 grader!
Tobago Cays
Vi ankret opp i sundet mellom holmene som ligger innenfor revet, det blåste fortsatt kraftige 8-10 m/s men det var relativt flatt vann. I sundet lå også Caliope V (eller var det VI?), en flott skøyte fra Norge, og som godt oppdradde nordmenn vi er stakk vi bortom for å hilse på før gummihysa førte oss til land på en av de mange fantastiske hvite strendene som er på disse øyene. På stranden holdt noen innfødte på å tilberede et hummermåltid for en gruppe fra en annen båt, og vi fikk vann i munnen. Freddy gjorde en avtale med de om hummer-lunch neste dag.
Sulten kjørte vi tilbake til båten, og Anne og Randi laget middag under hva en kan kalle svært varme forhold.
Gutta har i sitt reisebrev vært flinke med å beskrive alle måltider, og noen er kanskje nysgjerrig på om Anne har disket opp med noe av det samme på denne turen også. Med 2 damer om bord ble det bedre fordeling på oppgavene og det har gått i pasta, laks i røkte og gravede varianter, gryterett, bacalao og, ja og på denne turen ble det servert potet-ball kokt på knoken fra fenalåret!
Randi og Freddy i skrubben
Etter middag ble vi sittende å nyte stillheten, se på månen som var nesten full og var skjønt enig i at, nå var vi i Paradis! Her var det bare å komme seg tidlig i seng, for i morgen skulle det dykkes og spises hummer etc. Dagen ble avsluttet kl 21.00 med kveldsbad.
02/02 – fredag
Kl 07.00 kunne vi endelig stå opp etter en svært vindfull natt, med lite søvn. Etter en kjapp squall under frokosten, klarnet det opp og vinden løyet til 10 m/s. Sola skinte fra en knall blå himmel, og havet var krystallklart, i dag var det dagen for utforskning av livet under vann.
Vi fylte jolla med masker, snorkler, svømmeføtter pluss kald drikke og satte kursen mot palmeøya. De lokale rasta-gutta var allerede på plass og vi bestilte hummeren. Freddy ble med ut på revet og tok ut hummer fra et bur hvor de hadde den lagret. Når vi ventet på at hummeren ble grillet, snorklet vi i det krystall-klare vannet sammen med stimer av akvariefisker.
Fra v: Hummer, kokken og Freddy
Dagens hummerfangst
Mens Freddy var med rasta-guttene for å hente hummer, benyttet Raymond anledningen til å henge opp våre hengekøyer mellom palmene, klar til siestaen vi hadde planlagt etter lunsjen.
Servicen på stranda er det ingenting å si på, vi ventet ikke
lenge før 4 glade og lykkelige mennesker satt og spiste hummer grillet med
hvitløksmør, iskald hvitvin, brød og MILLS
MAJONES.
Nam-nam!!!!
Havets kardinal
Nå var det tid for å prøve hengekøyene, og det gikk ikke lang tid før vi alle 4 lå der så søtt og småsnorket.
Skipperen
Etter 1 time siesta ble det mer snorkling før vi drog tilbake til båten og en deilig ferskvanns-dusj. Dette hadde så langt vært en drømmedag, og vi mente oss fortjent til en GTI (uten is). Vi var så mette etter lunchen at middagen ble droppet. Etter hvert kom mørket og vi ble så trøtte at vi vurderte å legge oss, helt til vi oppdaget at klokka bare var 19.00. Om bord ”Helmax” får ingen legge seg før kl 21.00, så vi fortsatte praten og lengtet etter det magiske klokkeslettet.
03/02 - lørdag
Natten hadde vært roligere enn foregående og kl.07.30 var alle godt utvilt og klare for den store snorkleturen ut til revet – Horse-Shoe Reef. Men først skulle vi ha en stor frokost, for deretter å flytte båten nærmere revet.
Utsikt til Hesteskorevet
Den nye ankringsplassen var mellom holmene vi fram til nå hadde lagt bak og Hesteskorevet. Der ute lå det ca 30 andre båter og vi fant oss et ledig ”hull” og lot ankeret gå. Rett innenfor revet var det lagt ut moringer for joller, gummihysa ble fylt med nødvendig utstyr, og av gårde drog vi. Jolla ble fortøyd i ei bøye, og 4 forventningsfulle badeglade mennesker hoppet ut i det azurblå vannet.
Det var fortsatt en del vind i området og også en del strøm, selv på innsiden av revet, så det var viktig at vi hele tiden holdt litt øye med hverandre. Her fikk vi oppleve de utroligste fisker, flotte konkylier og koraller, og Anne både filmet og tok bilder av alt vi så.
Her er beviset-
vi snorklet
Gutta hadde lyst også på utsiden av revet, men det var for mye vind, og etter ca 1 times svømming var vi alle slitne og entret jolla. På veg tilbake til ”Helmax” var vi en tur på land på den ytterste holmen,(Baradal), hvor det også var cocos-palmer, hvite strender og en mengde av grønne stener.
Litt av hvert
Tilbake på ”Helmax” bød jentene på gravlaks, eggerøre og ”flied lice”. Vi var nå både mette og slitne, og hva er vel bedre enn en siesta i skyggen av en bimini.
Kl.15.00 forlot vi Tobago Cays og gikk for genua mot Salt Wistle Bay som ligger i nordre del av øya Mayreau rett vest for Tobago Cays. En idyllisk bukt, men kjent for mye svell, noe som også var tilfelle denne dagen. Vi tok en tur på land for å utforske stedets restaurant og bungalow-hotell. Tørsten meldte seg og det falt seg veldig naturlig å prøve ut stedets Pina Colada og rom-punsj.
Manskapet i baren Et av stedes spise-”hus”
På veg inn til stranda passerte vi ”Villvind” fra Moss, og om bord var det bekjente av Randi og Freddy. Verden er ikke stor! Vel tilbake i båten var det tid for å lage middag. Jentene hadde tidligere kjøpt frossen kjøttdeig og vi fikk alle lyst på norske kjøttkaker i brunsaus m/ grønn ertestuing. Litt etter skjema krøp vi til sengs kl 22.00.
04/02 - søndag
Dette ble natten ingen av oss sov særlig godt, det var som å sove i en vaskemaskin satt på ull- program.(maskin med ull-vugge) + en ulende vind i tillegg.
Kl. 07.00 stod vi opp, vindmåleren viste 20 m/s. Heldigvis kom det en Squall og vinden løyet betraktelig etter den. Vi var ikke sen med å lette anker og heise seil, her ville vi ikke ligge en natt til.
Vi satte 2 rev i seilet pluss revet genua. Denne dagen skulle vi seile opp til Bequia igjen og med den vindretning vi hadde ble det en skarp bidevind, med til dels stor sjø.
”Helmax” er en god seiler og i nydelig solskinn seilte hun som en svane i den grove sjøen. Kun 2-3 bølger slo over båten i løpet av seilasen opp til Bequia, og det ble en fin anledning til å sole seg på dekk.
Admiralty Bay
Kl.13.30 ankom vi igjen Admiralty Bay på Bequia, tok oss et kjapt bad før vi entret Gummihysa og drog inn til land. Denne formiddagen fikk Anne og Randi fri fra byssa, og vi spiste hver vår sandwich på internett-kafeen. Raymond oppdaterte loggboka og fikk tatt nødvendige samtaler på Skype. Resten av mannskapet bare satt og nøt det å sitte i skyggen (og ei kald ei). Det ble nesten mørkt før vi var ute i båten igjen, og Freddy meldte seg frivillig til å lage dagens middag; Baccalao med klippfisk Anne hadde med fra Norge (vakumpakket).
Etter en bedre middag måtte vi bare bryte regelen når det gjaldt leggetid. Klokka var etter hvert blitt 20.30 og ingen av oss greide å holde seg våken.
05/02 – mandag
Morgenbad kl. 06.30 – frokost og avgang kl. 09.30 mot St. Vincent. Rom bidevind, 10-12 m/s, full seilføring og farta lå jamt på 8 knop. Det ble servert Papaya i le av St. Vincent kl. 11.00
Ankom Cumberland Bay kl. 12.00 og ble straks omringet av små båter med av rasta-menn. De ville selge oss alt fra smykker til brød, frukt og grønnsaker. Dette er sitasjoner vi opplevde i alle buktene vi kom til, og etter hvert lærte vi oss til å takke pent nei til varene de frembød, uten å fornærme noen. Det rant en elv ut i denne bukten og temperaturen i vannet var noe lavere enn hva vi var vant med (27 grader), men tøffe som vi er hoppet vi gladelig ut for å kjøle oss ned.
Cumberland Bay
Her var det utrolig varmt i lufta og etter en kjapp lunsj drog vi litt tilbake til Wallillaboe Bay, hvor deler av filmen ”Pirates of the Caribean” ble innspilt. Kullissene står der ennå, og siden forrige mannskap har beskrevet dette så bra, viser vi til deres reisebrev. I både denne og forrige bukt er det påkrevd å ha fortøyning i land, fordi det er så dypt helt inn til land, og de innfødte sloss om å få gjøre denne jobben for oss. Dette var dagen Freddy var noe uforsiktig med å kjøre ut ankeret, med 2 ankringer på 20m dyp der han brukte bare nevene til å bremse kjettingen fikk innsiden av handa tendenser til ”brannsår”.
Wallillaboe er spesiell med sine film-kulisser, og selv om Anne og Raymond hadde vært her med forrige crew, stilte de villig opp til en tur også med oss. Dette var den varmeste dagen så lang under vår ferien, og vi var alle glade for å komme tilbake i båten og kunne ta et bad og en liten lur i skyggen.
Helmax fortøyd til kulisser fra filmen
I det sola gikk ned ble det liv i båten, Randi vartet opp med GT i cockpiten, og Anne begynte å lage ”Tull-ball”. En ny variant av den norske potetballen. Det var fremdeles veldig varmt, og ball var kanskje ikke det man ville ha spist hjemme på en slik dag. En knoke fra det medbrakte fenalåret ble benyttet til å koke kraft, og med en mørbit i hver ball, pluss stekt bacon og mør samt Toro kålrotstappe, ble det et for oss utrolig festmåltid (unte oss en liten linje i tillegg!)
Wallillaboe Bay
06/02 - tirsdag
Denne morgenen hadde vi gjort avtale med en av de lokale gutta, Randolf, om å vise oss veg
til Wallillaboe Water Fall. Det ble en fin start på
dagen, først morgendad og deretter en 15 min. spaserturtur
opp til fossen som var en liten foss på knapt
Randi i badet!
Avgang Willalaboe kl. 09.00, vindstyrken denne dagen var 6-7 m/s fra NØ. Den økte litt for så å dabbe av igjen, og ”jernhesten” ble startet for å komme oss klar av St. Vincent.
Motoren ble stoppet i det vi begynte overfarten til St. Lucia og vinden økte etter hvert til 16 m/s. Med 2 rev i ”stora” og halv genua fikk vi båten opp i 7 knop i til dels grov sjø.
Det ble en ganske fuktig overfart med mye sjø inn i cockpiten, men dette gjorde bare godt, sola holdt oss varme nok.
I le av St. Lucia roet vinden seg, vi rullet ut full duk og kl. 16.30 ankom vi Marigot Bay.
Guttene beklaget seg over at de ikke hadde fått lunsj denne dagen. Jentene ville ikke sette livet i fare ved å være nede i båten og lage mat under overfarten mens vinden var som verst og bølgene ”meterhøye”. Randi og Anne mente karene ikke hadde grunn til å klage, ettersom de ble observert spisende på tørrfisk og helte i seg flytende under hele overfarten.
Etter et forfriskende bad ble jentene litt ettergivende og serverte Tortelini i tomatsaus med en deilig rødvin til. Guttene kalte måltidet en forsinket lunsj, (her ble det en liten sensurert diskusjon om bord!). (Raymond og Freddy mener fortsatt de har en middag til gode!)
Anne er den perfekte vertinne, og skjønte straks at det måtte serveres dessert for å roe gemyttene, men i mangel av råvarer ble det en Irish Coffee i stedet, og hele mannskapet var igjen blide og fornøyde.
Sist vi var i Marigot Bay, kom vi ikke lenger enn til restauranten til Dorin, og nå det var tid for å se seg litt bedre om. Gummihysa ble låret, og med kroppene tildekt av lette og luftige klær bordet vi øya. Her ligger en stor marina med utleiebåter, og mens Freddy gikk og drømte seg vekk, prøvde Raymond å sjekke oss inn, mens Anne og Randi gikk i butikker. Det ble ingen innsjekking, det var innført visumplikt fra 02.februar pga. et cricket-mesterskap, men desto heldigere var Freddy, nok en gang fikk han ”gave”; 2 flotte belter med signalflagg.
Hvilken bår/katamaran skal jeg leie - undret Freddy?
Innerst i bukten var det bygd opp et hotellkompleks, ”Discocery,” med både leiligheter og enkeltrom, alt oste av luksus. Noen av rommene lengst ned mot sjøen hadde egne utvendige boblebad! En liten smak av dette fikk vi ved å sette oss rundt baren, og fikk en service vi sent vil glemme, samt noen drinker vi ikke har smakt maken til før!
Var også dette
Paradis?
På veg tilbake til gummihysa gikk vi innom Chateau Mygo for å hilse på Truls. Der ble vi værende, og kvelden ble en høydare. Etter at bandet hadde spilt blues en periode, tok det igjen helt av med Raggie-musikk. Alle danset, til og med personalet gikk helt av skaftet. Maken til rytme du finner i de lokale kroppene finner du ikke andre steder! Freddy ble synlig interessert i damenes hoftearbeid, og hva som foregikk der ute på dansegulvet fra de innfødtes side kan ikke beskrives, det må oppleves. Det ble en sen kveld, vi fikk oss en god prat med Truls. Vårt håp er å komme tilbake å leie båt av Truls. Kvelden ble avsluttet med et nattbad og en god prat i cockpit.
07/02 - onsdag
I dag ble vi vekket av Monica som ringte på mobilen 08.30, snakk om syv-soving! Vi kom til at vi må ha lagt oss svært sent kvelden før, Klokke er det ingen som har på seg, om bord i ”Helmax” reguleres ting av sola, magen og tørsten.
Truls kom om bord for å få reparert en slange til motoren i sin egen båt, og før vi forlot Marigot Bay var vi en snartur på land for å besiktige utleiebåtene.
Avgang kl 12.45 og siden det var lite med vind motorseilte vi opp til Rodney Bay. Det var stekende varmt og vi ankom Rodney Bay kl. 14.00. Der fylte vi diesel, vann fra den berømmelige slangen med null trykk, vasket cockpiten og fikk spylt litt rundt på dekk. Raymond fikk seg en runde på Internett og vi andre handlet litt. Raymond fikk også levert inn displayet til Egon (Autopiloten) og siden det ikke er mulig å bade inne på havna i Rodney Bay gikk vi ut igjen og ankret opp på utsiden av havneinnløpet.
Det ble bading og vasking av kroppene før vi spiste rester fra gårsdagens middag.
” Ida” lå for anker inne på havnen i RB og etter litt koseprat om bord i ”Helmax” tok vi gummihysa inn til ”Ida” for å teste romtanken. Det ble en hyggelig prat og vi glemte helt tiden og var ikke tilbake i egen båt før nærmere midnatt.
”IDA”
Romkrana
08/02 - torsdag
Morgenbad kl.07.30 med påfølgende frokost. Tok båten inn til havnen og en elektro-ekspert kom om bord for å få i gang ”Egon”. Han fant et par feil, men displayet på Egon var og ble uleselig. Nytt er bestilt!
Avgang Rodney Bay kl.12.00 og vi hadde en behagelig seilas opp til Anse d`Arlet. Vi sløret i 6-7 knop og solen var stekende varm. Slo etter hvert opp bimini og inntok en liten gourmet-lunsj bestående av både laks og gåselever-patè med en dertil egnet hvitvin. Vi ankom Anse d`Arlet kl. 16.30 og fikk oss et langt bad som kjølte ned kroppene våre etter en dag med en svært høy temperatur.
Kl. 17.00 gikk vi for motor videre opp til Fort de France og ankret vest for fortet kl. 18.30. En siste GT i cockpit før vi drog på land til avskjedsmiddag for rederne. Vi fant en egnet restaurant, ”Crew”, som bl.a. var dekorert med modeller av seilbåter i alle varianter. Maten var fantastisk, og servicen likeså, dette stedet kan anbefales!
Kvelden ble avsluttet med en liten night-cup om bord i ”Helmax” og en god prat om hva vi alle hadde opplevd disse dagene sammen, samt hvor kjekt vi syntes det var å bli bedre kjent med hverandre.
Vi har opplevd en fantastisk tid om bord ”Helmax” og vil for alltid minnes alle samtaler og opplevelser vi fikk sammen med Anne og Raymond.
09/02 – fredag og avreise
Dette var dagen da vi måtte ta farvel med Anne, Raymond og ”Helmax”. Været var lettskyet men det stoppet ikke kvikksølvet. Termometeret viste 42 grader, og vi begynte tidlig på dagen å grue oss for å ta på reiseklærne. Før vi kom så lang dro vi på land for å besøke den lokale båtbutikken. Guttene snopet litt på båtbutikken, før vi tok oss en tur på Internett Kafeen.
Etter en lett lunsj bar det tilbake i båten for å ta et siste bad før vi iførte oss reiseklærne.
Gjestenes siste bad for denne gang!
Anne og Raymonds datter Monica og hennes samboer Per Mathias skulle komme med samme fly vi skulle ta, og rederne ble derfor med oss til flyplassen for å ta i mot sine kjære. Det ble et følelsesladet møte mellom mor/far og datter som ikke hadde sett hverandre på 7 måneder. Vi tok farvel med familien Igesund, vi ser fram til at de skal komme tilbake i Nørvevika en gang ut i juli.
Takk for at dere, Anne og Raymond, lot oss få komme på besøk. Lykke til med resten av rundturen!
Det å få oppleve Karibien var for all del stort, Tobago Keys var fantastisk, vi skulle bare hatt så mye mer tid til å utforske flere øyer. Men hvem vet, kanskje er vi der snart igjen!
VI TAKKER SÅ MYE FOR NOEN UTROLIGE DAGER
SAMMEN MED DERE
Seilerhilsen fra Randi og Freddy.