OVERFARTEN FRA KARIBEN TIL HORTA, PÅ AZORENE

Etter noen trykkende varme dager i havnebassenget i Marigot på St.Maartin,, der vi har handlet inn proviant, diesel, bensin og vann til turen Og etter mye om og men, prøvd å stue dette bort dette så godt det lot seg gjøre, satte vi i kursen mot St. Barth. Der hadde vi planlagt å være ett døgn for å slappe av og snorkle litt før den lange reisen. Men turen skulle bli kortvarig, vi fant fort ut att det var til dels høy sjø og motvind, og det ville ta oss så lang tid at vi ikke ville være fremme før mørket senket seg, og da var jo litt av vitsen borte. Så vi la kursen inn til St.Phillipsburg isteden. Her hadde vi oss en koselig kveldstur i land sammen med ”Hvorfor ikke”, der vi bla. var innom Mc D og spiste is, og drakk øl. Bare så synd at vi var noen timer for seint ute, det hadde tydeligvis vært karneval der, så gatene var fulle av rusk og helt tomme for mennesker. Når vi kom hadde vi hørt livlig høy musikk fra land.

Om natten lå vi ganske så rullende på ankeret om natten, så det var nesten som vi allerede var kommet ut på havet. Så det var deilig at dagen endelig var kommet for avreisen.

Her er bilde fra handlingen, vi hadde ikke mindre en tre fulle vogner.

Det er ikke bare, bare å rydde plass til reservedeler, ting og tang ( og samtidig kaste litt)

DAG 1

REISESYKEN

Reisesyken har begynt å gjøre seg gjeldene hos oss alle. Vi sjekker rundt på dekk og under dekk, lister og div. for å se om alt er klart til den lange reisen.

Og så, tirsdag den 1.mai,kl.13.00 forlater vi Phillipsburg og setter kursen mot Azorene, turen har endelig begynt.

Mannskapet vårt på turen over er John Edelston og hans sønn John Henry. De kom allerede den 26.april og har hjulpet oss med handling, stuing, og å klargjøre båten. De har gledet seg lenge til turen og er veldig spente. Begge har de geburtsdager under overfarten (muligens også stuerten), så vi får se hva vi får til av feiring underveis. Stuerten har bestilt middag på land på Azorene, hvis vi har kommet frem i tide.

Vi reiser sammen med båten ”Hvorfor ikke”, som følgebåt, og skal dele litt av vaktene med dem. Dette er veldig betryggende både for oss og dem. Skulle det skje noe om bord under reisen, så er det straks større muligheter til å mestre saker og ting, med råd og hjelp.

”Hvorfor ikke” er en familie med tre barn, som kommer fra Arendal. Vi møtte dem første gangen på Lanzarote, og har siden møtt de av og til i Kariben. De seiler en ganske ny 47 fots Beneteau Oceanis som de kjøpte i middelhavet. Veldig koselige folk, som vi trives godt sammen med.

Det blåser rundt 20-22kn og det er en god del bølger det første døgnet. Ett av mannskapet bruker dette døgnet til å skru inn hypofysen i seilemodus, og det roer seg etter å ha matet litt til krabbene.

Vi har nok glemt litt av hvordan det er å være i bevegelse i åpent hav over så lang tid, så den første dagen er det heller vanskelig både å lage mat, vaske opp og gå på toalettet. Men etter noen timer husker man jo at man alltid må holde seg fast i båten med den ene hånden, og utføre operasjonen man skal ha gjort med den andre.

MIDDAG: Lasagne

John tilpasser seg livet, i den nye tilværelsen.

DAG 2

FORPLIKTELSER

Det forplikter å ha med mannskap, som har utenlandske aner. Dette merket vi allerede under provianteringen. John har vokst opp i England og er VELDIG glad i egg og bacon. Etter å ha regnet litt på dette, kom vi fram til at hvis vi skulle ha egg og bacon til frokost hver dag, måtte vi kjøpe 160 egg (dette blir ca. 14 kartonger). Vi kjøpte 9 kartonger egg og 1.5 kg bacon.

De er også utrolig mye annet man trenger i store kvanta under en slik overseiling, slik som: 9 pk smør, 3pk steikesmør, 1 fl. olje, 6 gl syltetøy og 10 kg hvetemel, 90l vann på flasker, 5 brett med brus, 8 ruller tørkepapir, dopapir, 3 store bokser våtservietter, osv.

Vi handlet vel for ca.1200 $ (6500nok) bare i matvarer. Skal si båten ble fullstappet. Bare tenk dere krisen hvis vi hadde glemt å kjøpe toalettpapir.......

Dagen i dag har vært helt ok, vi begynner å komme inn i rytmen her om bord.

MIDDAG: Stekt stranda mør m/ potetstappe

Utseilt distanse: 155 nm

En av egg og bacon frokostene våre.

DAG 3

JOHN HENRY 30ÅR

I dag har vi feiret John Henry sin 30 års dag. Dette ble gjort med pizza til middag og sjokoladekake til dessert, John H fikk også gratulasjoner hjemmefra på satellitten Hatt en nydelig dag her på båten. En del krenging har det jo vært, men det er jo seilbåt vi har (”,).

Bakte turens første2 brød.

MIDDAG: Pizza

DESSERT: Sjokoladekake m/ krem

Utseilt distanse: 160 nm

Gratulerer med de 30 år.

DAG 4

FISKELYKKEN?

For en stund siden la vi ut en forespørsel etter sponsor på havfiskesnelle på siden vår, da budsjettet vårt ikke tillot ett slikt innkjøp. Den gamle var så dårlig at vi slet fælt med å få inn siste fangsten. Det gikk ikke mange dager før vår gode venn Håkon Østrot ringte og sa at han hadde fikset en fiskesnelle, og ville sende den nedover med mannskapet vårt,TUSENTAKK

.

GJETT OM VI BLE GLAD..........?

Raymond ble så glad at han skeiet ut og kjøpte en ny stang å ha den på (Fint skal det være), hadde fått den billig sa han. Så nå er forhåpningene store, til gode fiskermiddager om bord. Så langt har ikke dette slått til, da det kryr av tang i sjøen her. Vi sveiver opp tang som vi tror er fisk, flere ganger om dagen. Skuffelsen er like stor hver gang dette skjer, og vi står der med klepp, sprit og fotoapparatet klart.

Men vi gir oss ikke så lett, vi har mange dager å fiske på.

Ellers har det vært en dag da alt roet seg om bord, og vi begynner å bli i ett med havet. Vi husker ikke så mye om dagen, annet att vi storkoste oss og hadde det fint.

MIDDAG: Paèlla

Utseilt distanse: 152 nm

Tang, tang og atter tang.

DAG 5

EN LITT GRÅ DAG

Ute er det en grå og trist dag. Det dusk-regner og er overskyet. Skal dritværet begynne allerede her? Vi får tekst meldinger fra venner og kjente, om at vi bare må finne fram tykke og varme klær, for hjemme er det kaldt. Vi ser på hverandre, skal vi snu? Nei det er vel best å fortsette, på Azorene venter foreldrene til Anne, som vi ikke har sett på snart ett år, dette ser vi fram til.

Vi får bare begynne å kle litt på oss om natten, selv om det føles ekkelt og rart.

Bakte 2 brød

MIDDAG: Kjøttkaker på topp

DESSERT: Resten av sjokoladekaken m/ krem

Utseilt distanse: 141 nm

DAG 6

SÅPELUKT

Etter en rolig, men overskyet natt tittet solen fram. DEILIG, det har vært veldig vått i cockpiten de siste dagene. I dag har det vært offisiell dusje-dag her om bord, så nå lukter alle såpe og vi alle er strålende fornøyd. Havet er utrolig flatt. Vi har gått for motor i nesten ett døgn nå, men vi fikk litt vind kl.14.00 i dag, så da ble motoren slått av og det ble deilig stilt.

Kapteinen og stuerten har lest seg igjennom mars/april utgavene av Sunnmørposten som mannskapet hadde med.

Bakte 2 brød

MIDDAG: Joikaboller m/ erterstuing og tyttebærsylte

Utseilt distanse:139 nm

DAG 7

HVAL PÅ KROKEN?

I natt har vinden skiftet retning og styrke, og vi har den nå rett inn fra siden og styrken er +/- 20 kn. Det er litt mer bølger i dag, men vi suser av gårde i 7-8kn.

Vi har også vært så heldig å få se hval i dag. Den kom opp flere ganger ca. 300m fra båten. Vi ventet i spenning på om den skulle komme nærmere, da det plutselig ble liv i fiskesnøret igjen.

Spøken hang løst i båten, om det var hvalen vi hadde fått på kroken. Det kunne nesten se slik ut, da stangen var voldsomt bøyd. Stuerten rakk nesten å hive kjøttet som var tatt ut av fryseren til middag tilbake, da det fatale skjedde.

Halvveis inne spreller fisken i vannskorpen, før den takker for seg og forsvant. Vi rakk ikke engang å se hvilken type og størrelse det var. Tomme i blikket og med større pågangsmot satte vi tilbake både fotoapparat, sprit og kleppen, og kastet kroken tilbake i vannet.

”Hvorfor ikke” hadde fått mail av ”Harry Z” om at ”Bris” var strømløs og ikke fikk startet motoren sin. Dette er en veldig trasig situasjon, han er aleine om bord og har ikke mulighet til å bli avløst i manøvrering av båten, da han ikke har strøm til å bruke autopiloten. ”Hvorfor ikke” skrev da mail på iridium for oss og tilbydde han å låne aggregatet vårt. ”Bris lå da ca.130nm foran oss, litt nord for oss.

MIDDAG: Stroganoff

Utseilt distanse:151 nm

DAG 8

PORTUGISISKE KRIGSSKIP

Formiddagen var veldig vindstille, så jern-genuaen fikk jobbe fram til kl. 12.00. Stuerten var sykemeldt til lunsj, da hun plagdes av ett migreneanfall. En strålende perfekt dag kom til syne, da vinden startet med å blåse ca.14-16kn. Solen kom fram og havet var flatt og blikkstille. Dette resulterte også i att vi så våre første portugisiske krigsskip i dag. Dette er en slags manet som seiler på havoverflaten, og har lange tråder under vann, som smerter noe forferdelig og kan drepe en mann ved å lamme han slik at han stopper å puste. Vi så veldig mange av dem i dag. Fristet ikke så mye å bade akkurat, men det gjør det heller ikke når man ser på bade temperaturen heller.

Raymond og John prøvde også å ta solhøyden i dag, men resultatet har ikke kommet frem ennå......(tror de jobber med saken).Det ble en stille og deilig dag, der mang en side ble lest.

”Hvorfor ikke” fikk mail fra ”Harry z” om at ”Bris” veldig gjerne ville låne aggregatet vårt.

Bakte 2 brød i dag

MIDDAG: Pasta carbonara m/ stekt bacon (John ble redd for at vi brukte opp baconet til frokosten)

DESSERT: Sjokolademousse

Utseilt distanse:142 nm

Ett portugisisk krigsskip.

DAG 9

VI BLIR KONTAKTET AV ”BRIS”

Mange squals i natt og dagen har vært preget av store stampe-bølger og 20-22kn motvind. Vi har gått med motor i hele dag og svidd av en del diesel. Har også hatt en del kontakt med Åge på ”Bris”

med satellitten. Åge har ligget bi for å vente på oss i natt. Han hadde faktisk forflyttet seg nesten 70nm nordover i natt, så vi ba han om å seile sørover mot oss.

Hos ”Hvorfor ikke” røyk skjøtefestet på storseilet i dag tidlig, og klarer derfor ikke seile med storseilet. Her om bord går livet sin vante gang, men vi kan vel si at det ikke er så særlig behagelig her for øyeblikket.

MIDDAG: Risengrynsgrøt m/ fenalår og rosiner

Utseilt distanse: 120 nm

Avstikkeren for å hjelpe ”Bris”.

DAG 10

NÅLEN I HØYSTAKEN

Bølger og vind stilnet i løpet av natten, og når vi stod opp skinte solen. Det har vært fryktelig kaldt i natt. Mannskapet og vi har måtte bite i det sure eplet, og ha på oss bukse og fleecegenser på vakt om natten. Kjente også i natt at det snart er på tide å leite fram dyna. Den har vi ikke sett (brukt) siden vi kom til Spania i august.

”Bris” hadde seilt med storseilet oppe i natt, men hadde allikevel kommet mye lengre nord. Vi la om kursen 90۫ og satte kursen mot han, da var han ca.37nm foran oss.

Da vi hadde kommet til posisjonen han hadde oppgitt, kunne vi se en seilbåt 2-3nm unna. Stusset litt over kursen den hadde (mot Azorene), men vi satte kursen mot den. Da vi hadde den 0.5nm unna syntes vi det var rart den ikke la om kursen, eller ropte oss opp (han hadde en håndholdt VHF, med litt strøm på). Mistanken om at det kunne være en annen båt begynte å melde seg, men det ville jo være ganske rart om det var det. Vi har jo bare sett en stor båt siden vi dro fra land, og det var for en uke siden. Også her da rett på posisjonen til Åge (”Bris”), det hadde jo vært ganske pussig.

Vi ropte opp båten på kanal 16 (engelsk), og jo da, tro det eller ei? den var Spansk. Snakk om tilfeldighet. Vi forklarte ærendet vårt, og de lovet å holde utkikk sammen med oss. Det er kanskje vanskelig for folk som ikke har vært på åpent hav, å forestille seg at det å leite etter en annen seilbåt, er som å leite etter en nål i en høystake. Vi ser bare båter på en radius av 2-3nm. Havet er stort, og det var fort gjort at vi kunne seile forbi ”Bris” uten å ha sett han. Gleden ble derfor stor, da vi ett kvarter seinere oppdaget en ny seilbåt i horisonten. Dette måtte da være ”Bris” ? Og det var det.

Vi blåste opp Minimax og satte på motoren. Å få motoren av braketten og ned på jolla i slike bølger er ikke bare bare. Vi var heldigvis heldige med været, det var bare rolige slakke bølger (bra det ikke var de bølgene vi hadde i går).

Kapteinen og John H for over med aggregatet og bensin, mens vi andre benyttet anledningen til å bade (vaske oss)litt. Etter å ha fått startet landingen, skulle det vise seg at Åge også hadde fått en line i propellen. John H lot seg ikke be to ganger, og hoppet uti med snorkel og fikk den av.

Plutselig kommer den Spanske båten opp på siden av oss, og spør om det er noe de kan hjelpe med. Det var det ikke, men det er kjekt å se at folk bryr seg. Det var en pussig situasjon å se 4 seilbåter samlet på ett så lite område, når havet er så stort.

Mens Åge ladet motoren med aggregatet, dro kapteinen over til ”Hvorfor ikke” for å se om han kunne hjelpe de med storseilet. Det ble etter en stund, med hjelp av hva vi hadde for hånden, fikset.

Åge kunne melde at han ikke hadde fått nok strøm på motoren til å kunne starte opp ennå da dette ble ordnet, så vi ble enige om å seile sammen med han om natten. Det ble en rolig natt med svært kort utseilt distanse.

Bakte rundstykker til frokost

Bakte 2 brød

MIDDAG: Pølsegrateng m/ gulrøtter, sukkererter og poteter

Utseilt distanse: 107 nm

John Henry og Raymond setter motoren på jolla, for å levere aggregatet til Åge

DAG 11

DOBBEL FISKELYKKE

Natten ble veldig stille, det var ikke mye å seile på der. Seilene slo og bommen bråket noe forferdelig. Tidlig neste morgen dro kapteinen bort til Åge for å se om han kunne hjelpe. Åge hadde prøvd å starte motoren, men uten hell .En times tid senere, etter intens feilsøking, kunne ”Bris” melde at motoren fungerte igjen. HURRA......Vi startet nå motorene etter å ha pakket ned minimax igjen og satte nesen mot Azorene.

Det ble en nyyyydelig dag her på havet, lange slakke dønninger og sol og varme.

Fiskesnøret henger fortsatt ute bak båten, og vi har bare hatt det ene nappet, vis man ser bort fra all tangen som fester seg på, men vi gir ikke opp.

Rett etter å ha spist middagen, skjer det plutselig saker og ting. Alle løper vi ivrig til, og der på de to krokene vi hadde hengene ute (på samme snøret), henger det nå to deilige tunfisker.

De får begge en dose billig vodka i gjellene, og fiskeboken blir tatt frem. Det var to ........tunfisker vi hadde fått.

”Hvorfor ikke” hadde bruk for en pencelin kur (halsbetennelse), og vi sendte over både det og en av tunfiskene, ved å putte de i en plastpose og kaste det over i båten deres. Dette fungerte kjempefint.

John H fileterte fisken, og nå er vi veldig spente på hvordan vi skal tilberede den til morgendagens middag.

Ringte også min gode venninne Iren Hagen, som fyller 40 år i dag: GRATULERER MED DAGEN VENNEN. Håper at du fikk en fin dag.

MIDDAG: Rester av pølsegratengen

Utseilt distanse: 53 nm

DAG 12

EN MYSTISK LUKT?

I dag har det vært utrolig vindstille, vi har kjørt motor i hele dag. Raymond og mannskapet har montert nye spinnlocker til traverne på genua-skjøtene.

Vi har kost oss med tunfiskgryte til middag. Alle var skeptiske i utgangspunktet, men var enige om at på en skala fra 1-6, lå den i allefall på en 4-5 på skalaen. Ellers har det blitt det dagelige og mye lesing, musikk og avslapping.

Vi har i noen dager gått og luktet på en litt ubehagelig lukt i salongen. Siden det er dårlig med dusje/ vaske vann om bord, har vi ikke brakt lukten så veldig mye på bane. Det blir jo som å kaste stein i glasshus.

Men i dag var den begynt å bli ganske på trengende. En tur bort i bokhyllen avslørte synderne. Der lå nemlig tre kålrøtter som vi skulle ha ved siden av ribben mannskapet hadde hatt med. Vi fant de på st. Martin som eneste butikken siden vi dro fra Norge. De hadde blitt glemt ved en feiltagelse under stuingen, og lå nå og råtnet i plastikken. UHSJ.... over bord med de. Alle ble vel mer eller mindre lettet over at årsaken ble funnet.

Det ser ut til at vi får en rolig natt i natt.

MIDDAG: Tunfisk i løk og fløtesaus m/ ris

Utseilt distanse: 126 nm

Her blir dårlige epler omgjort til eplemost.

DAG 13

JOHN FYLLER 64 ÅR

Vi lister oss så stilt på tå rundt i båten, slik at geburtsdagsbarnet får sove lengst mulig i dag. Stuerten stod tidlig opp for å sette rundstykkedeig til frokost. Havet er stille, og tallerkenene står stille på bordet i cockpiten, da endelig kunne innta egg, bacon, te og nybakte rundstykker til frokost, etter John sitt ønske. Vi har forresten nå bare 16 egg igjen, så heretter blir det rasjonering, både på egg og vannet.

Etter frokosten var det antydninger til vind, og kapteinen beordret mannskapet som da var stappmette til å springe rundt på dekk og dra i tau, spinnakeren skulle heises.

Vi seilte med spinnaker hele dagen, med en fart på rundt 5-7kn. Herlig.....

Ett nydelig syn er den der den lyser opp i rødt, hvitt og blått. Synet minner oss om den nært forestående 17.mai feiringen, og vi har vel innsett det nå att håpet om å feire 17.mai på Azorene sammen med de andre norske har sluknet.

Stuerten håper i allefall på at vi kommer oss i land til geburtsdagen sin den 18.mai. Da skal hun på land å spise middag. Det er faktisk helt utrolig att tre av mannskapet på fire, feirer dag på turen over Atlanteren.

Bakte rundstykker til frokost

Bakte 2 brød

MIDDAG: Paella etter John sitt ønske

Krydderkake (som ikke ble spist pga. stappmett på paella, og som datt på gulvet under nattens seilas)

Utseilt distanse: 142 nm

DAG 14

UROVEKKENDE SMELL OM NATTEN

Vi ligger for å prøve å sove, i en kaotisk båt. John er på vakt og vi aner fred og ingen fare. Plutselig hører vi ett BRAK, og vi farer opp av sengene. HJELP EN KONTAINER........VI SYNKER; VI SYNKER.

Men der ligger John på gulvet i byssa og knuget på ett brannslukningsapparat. Han hadde vært nede på kartbordet for å sjekke kurs og radaren, da en uventet kraftig bølge løftet han opp av setet og heiv han inn i byssa. I farten hadde han prøvd å holde seg fast i det første han fant, og det resulterte at han tok med seg hele apparatet med braketten og det hele. VANDAL...

Etter å ha forsikret oss om han var i orden, krøp vi inn i sengene våres igjen. Så er det John H sin tur å sitte vakt.

Etter en noe sen geburtsdagsmiddag, ble det liten tid og lyst til å ta oppvasken, før vaktordningene begynte. Siden båten haller mot venstre ble den ildfaste formen (m/noe bestikk) plassert i le side på benken i byssa, slik at tyngdekraften skulle holde den på plass.

Men undrer vakten til John H kom det en noe underlig bølge, som kaster oss først den ene veien, og så den andre veien. Dette resulterer i at den ildfaste formen får fri bane, raser over byssa, og går i gulvet med ett brak.

HÆ...enda en kontainer????

John H strever med å finne lyset for å se hva som har skjedd, og der ligger formen og seiler på gulvet like hel.

Etter dette senker roen seg om bord, og det er endelig mulig å få seg litt søvn om bord.

MIDDAG: Stekt Ris m/grønnsaker

Utseilt distanse: 163 nm

Ett regnvær vi hadde om natten (sett på radaren).

DAG 15

SKIP OM NATTEN

Dagen i dag var en slik dag, som glir inn i mengden og fort blir til natt. Ikke noen helt spesielle hendinger, alt glir bare unna i ren rutine, vi lager mat, eter, vasker opp, ser etter andre båter, snakker med de andre båter vi seiler sammen med i VHFèn, snakker med det europeiske nettet på SSBèn, leser, skriver bestikk (dagrapporter), skriver på reisebrevet, fisker (heller laber fangst)sover og koser oss.

Vi begynner å nærme oss land, og har ca.300nm igjen til Horta. Dette merkes på flere måter, bla. begynner de store båtene som cruisebåter, tankskip og lastebåter å dukke opp.

”Hvorfor ikke” fikk en stor båt som passerte bare 100m fra båten i natt, og det er ingen artig opplevelse. Vi hørte også to andre skip som snakket Engelsk på VHFèn i natt, men vi så ingen, men de var nok innom en radius på 40nm.

Vinden ligger stabilt på 20-22kn og bølgene er ca 1-2m, vi får inn vinden fra siden, så det er kjempe føre for segling. I dag har solen skint og kapteinen sovnet i cockpiten og er blitt lettere rosa på ene siden (vi glemte å snu han).

Bakte 2 brød

Bakte 2 loff

MIDDAG: Lasagne

Utseilt distanse: 157 nm

DAG 16

SKIPPEREN ØKER VAKTORDNINGEN

Nå har skipperen øket vaktene til både dag og natt, for det har begynt å bli så mange båter som kommer fra eller skal inn til Azorene, att det betyr skjerpet vakthold. Vanligvis er det flere enn en som oppholder seg i cockpiten (som selvfølgelig holder utkikk), men det er greit å vite at en spesielt kikker etter båter, vis samtalen eller boken blir spesielt spennende. Stuerten har fått fri fra vaktordningen, og konsentrerer seg nå helt og holdent om å lage mat, vask eopp og skrive reisebrev. Merkelig følelse, som om jeg går på stas (selv om jeg nesten er sikker på at ingen ville ha byttet med meg). Alle ser i allefall ut som om de er fornøyd, og vi har det trivelig og det er bra.

Seilasen går som på skinner, vi suser av gårde med 2 rev i storseilet, og over halve genuaen innrullet. Vi setter fartsrekord dette døgnet, og har logget 12, 4 knop på max. Med en gjennomsnittsfart dette døgnet på 7,1 knop, er det en fryd å suse over bølgene.

Bakte rundstykker

MIDDAG: kjøttboller i tomatsaus m/ poteter, gulrøtter og hodekål

Utseilt distanse: 172 nm

Skipperen ber John om å se framover etter båter, og akkurat da bestemmer en bølge seg for å sprute John mitt i fjeset.

DAG 17

HURRA FOR 17. MAI

Flagget vårt begynner å bli litt slitt i kantene nå. (det er det fjerde på turen)

EN UBUDEN GJEST KOMMER OM BORD

Dagen er nesten perfekt. Havet er flatt, solen skinner, vi er snart i land, det eneste som mangler er litt vind. Men det bekymrer oss ikke det spor, vi har diesel nok til å komme oss i land, så alt er bare velstand. I natt fikk vi besøk av en fugl, som var temmelig sliten. Den sitter ute i cockpiten og hviler seg, og har fått både vann og brød. Nå er vi en til i 17.mai feiringen, og alle sammen teller med.

Vi har spart litt på ferskvannet de siste dagene, men nå er det innvilget ferskvann til vasking av hår og kropper. Herlig...... man føler seg nesten som ett nytt menneske, og man kan høre og se at alle sammen nyter å være rene (nesten helt rene i allefall). Det er rart at noe slikt som en dusj og litt ferskvann, som vi tar som en selvfølge hjemme, kan føles som rene luksusen her ute på sjøen.

Til frokost spiste vi de siste eggene og baconet som var spart til denne anledningen. Seinere skal vi sette kniven i ett fenalår og potetsalat som mannskapet hadde med seg, og som stuerten nærmest har måttet gjemme for kapteinen. Så her ute på havet har vi det som plommen i egget.

I dag kryr det forresten med portugisiske krigsskip på havet, vi hadde ikke likt å badet i dag. De er en hel arme, og det er pussig å sitte og se hvordan de seiler og slår, ved å gjøre kollbøtte i vannet. Dagen er perfekt til soling og avslapping, og vi ligger strødd utover hele båten med bøker og blader. Med den nye ordningen med vakt om dagen, er det muligheter til virkelig å slappe av. I skrivende stund ser jeg at vi bare har 112nm igjen til vi ankommer Horta. Det blir mest sannsynlig i morgen tidlig, så da får stuerten både landkjenning og middag på land på geburtsdagen sin. HURRA

Fuglen har forresten fått igjen pusten, tok farvel og fløy sin veg.

Utseilt distanse: 144 nm

DAG 18

LANDKJENNING

Tidlig på formiddagen seiler vi inn i havnen på Horta, sammen med ”Hvorfor ikke” og ”Bris”. Vi måtte vente ganske lenge på å få plass ved brygge og fylle diesel, vi er ennå i manjana`ns land. Over 6 timer tar det før vi har fått diesel, sjekket inn og fått tildelt plass i havnen. Kapteinens tålmodighet er på bristepunktet, men endelig kan vi legge oss ”longside” inne i havnen. Vi blir tatt imot av andre norske seilere som har kommet før oss, og det blir ankerdram og fellesmøte om bord i ”Hvorfor Ikke”.

Anne har bursdag, og alle inviteres på middag på ”Peter Sport Bar” (alle seileres møtested) hvor langbord er bestilt.

Det er godt å endelig ha landkjenning, og alle storkoser seg til langt ut på natten.

Bursdagsbarnet har fått middagen servert

Utseilt distanse siste 16,5 timer: 102 nm

FAKTA

Total Utseilt distanse : 2325 nm

Total Kart distanse : 2282 nm

Fart- gjennomsnitt : 5,5 kn

Fart- Max : 13,4 kn

Vind- Max : 32,4 kn

Motortimer : 150 timer

Dieselforbruk gjennomsnitt : 2,8 l/t

Alt i alt må vi være svært fornøyd med kryssingen. Været har stort sett vært godt, og seilasen har gått fint. Vi hadde flaks da vi assisterte ”Bris”, med nesten blikkstille hav i over ett døgn, noe som gjorde arbeidet mye lettere, Noe motvind har vi hatt, men ikke mer en en må forvente. De som seilte etter oss har nok hatt en mye tøffere tur en oss. Helmax har atter en gang vist seg som en fremragende havkrysser, og vil nå få vask og pleie frem til neste havstykke.

Temperaturmessig har det vært en grusom opplevelse. Her på Azorene ligger temperaturen på 20-23 grader, og vi holder på å fryse i hjel. På nattevaktene var tempen nede i 16-17 grader, sjære istiden i forhold til det vi har hatt siste 5-6 månedene.

Seilerhilsen fra Anne Kristin og Raymond.