CANARIØYENE

På vei inn til Lanzarote tidlig om morgenen, ble vi ropt opp av Menja som hadde hatt på kanal 69 (norske), og hadde hørt at vi pratet med Vision. De lå i havn på Playa del Carmen litt nord for Playa del Blanco, der vi hadde tenkt oss inn.

Vi utvekslet ting som hadde hendt siden sist vi møttes, og siden Ingrid er en ivrig fisker, måtte vi skryte av Duradoen (gullmakrellen) og spørre om de hadde fått fisk. Ingrid hadde ikke fisket den siste tiden, så vi tror hun ble litt misunnelig på oss.

Da vi ankom havnen, ble vi sjokkert over at vi ble den trettende norske båten som låg i havnen. Det virket som det var inflasjon av norske båter der. Det var mange andre norskebåter vi ikke hadde snakket så mye med. Vi var ganske trøtte etter turen, og avtalte med Thomas å legge oss ned- på en stund, før vi utforsket øyen, og hilste på nye båter.

En times tid etter vi hadde sovnet, ble vi kalt opp på VHFèn av Menja. De kom på overraskelse besøk, og hadde bedt om å få ligge ved siden av oss. KJEMPE koselig, og vi løp ut og hjalp til med fortøyningene.

Overraskelsen var også stor da Ingrid kom dragenes med en durado, som var større en den vi fikk. Ingrid var blitt inspirert av at vi hadde fått fisk, og heiv ut i snøret på den 1.5 t lange seilasen hit på besøk. Og der biter det jammen på en sværing. Vi hentet fram vekten, og fikk veid Frank med og uten fisk, jammen var beistet 8kg.

Ingrid med duradoen på 8 kg. Her kommer de lekrest fileter

Den fisken fikk bein og gå på. Vi lagde den samme retten vi hadde laget av vår durado, og inviterte Thomas over. Vi fem åt på spreng, og enda hadde vi brukt bare ¼ del av fisken. Vi fikk resten av den fileten og hadde fiskegrateng i to dager etter på, dermed ble det durado fire dager på rad.

Lanzarote hadde ett veldig goldt landskap, men det var veldig koselig tillaget ved havnen. Det var behagelig varmt her, og det beste var vanntemperaturen, som nå var kommet opp i 23 grader.. Etter en natt i havnen, flyttet vi ut på anker ved en strand og heiv oss ut i vannet. Raymond og Thomas dykket, mens Anne holdt seg til snorkling. Vannet var ganske klart og vi hadde en sikt på ca.15 meter. Bunnen var like gold som overflaten på øya, men hadde mange fargerike fisker på bunnen.

Raymond, Thomas og Bjørn Vidar (fra Ringhornet) var ute og dykket en annen dag, og de så både barrakuda, svart murene og rev hai. Nå kom det nye kameraet vårt med undervannshus godt med, vi fikk fine bilder av både dykkere og fisker.

Fargerike fisker Svart murene som ligger inne i koralen

Nydelige fisker Anne

Thomas Raymond

På øya Grand Canari, ventet det kjent folk vi gjerne skulle ha møtt. Men fordi vi måtte gå til Lazarote først (p.g.a vindrettningen), rakk vi ikke møte dem. Det ene paret vi hadde håpt på å treffe, var foreldrene til Astrid (nabo i hjemmehavnen).

Da vi snakket med Svein (faren) fikk vi vite at han hadde med forundringspakke fra Astrid og Kjetil, og han var bekymret for at vi ikke skulle få tak i den. Pakken ble levert til venner av paret, som bor i Arguineguin. Vi fikk telefon nr. og lovet å hente den.

Etter fire dager på Lanzarote, bestemte vi oss for å seile til Las Palmas. Denne turen tar ca. 15t, og vi beregnet derfor å starte i 20.00 tiden om kvelden, slik at det skulle være lyst når vi kom til havn. Men først skulle vi på norsk grill party på bryggen og kose oss i fellesskapet.

Det møtte opp 35 voksne personer og en del barn. Ett par-tre av dem var riktig nok fra New Zealand, men de fleste var norske. Vi hadde en kjempe fin kveld, som ble avsluttet med sommerklipp av Thomas, nå er han klar for Carribian.

Thomas dusjer på dekk med ny lettstelt tøff sveis.

Vi hadde en nyyddeellig natt over til Las P. Vi holdt en gjennomsnitts fart på 7,8kn, og vi stilte ikke på seilene en eneste gang, under turen.

Vinden kom inn klokken fem bakfra, og det eneste vi hadde å gjøre var å lese bok og se etter andre båter.

Da vi kom fram om morgenen og det ble lys, så vi til vår forbauselse at det lå en flyge fisk rett ved siden av der vi hadde sittet og lest bok.

Vår første flygefisk Alfonso Pérez -vår lokale guide

Da vi hadde kastet anker, ble vi invitert på guidet tur rundt på øya av Iospinno. De hadde truffet en spanjol i Marocco, og han hadde tilbudt seg å kjøre oss sørover på øya.

Alfonso Pèrez viste seg å være en meget koselig kar, og guidet oss rundt til sorvest-delen av øya. I Playa de Mogan dro vi på restaurant og hadde et fortreffelig måltid. Alfonso betalte hele måltidet, så da inviterte vi han like godt på middag i en av båtene noen dager senere. Anne og Kjersti bakte, kokte, stekte og gratinerte etter alle kunstens regler, og det ble et herremåltid av de skjeldne.

Dagene ellers i Las Palmas gjekk med til handling, internett, vasking, rydding motor-service og litt sosialt samvær.Etter 4 hektiske dager heiste vi anker og satte kursen mot Arguineguin. Da hadde Trond Hjertø (som skal være mannskap om bord på Vision hos Thomas) annkommet. Sent på kvelden droppet vi anker utenfor Anfi del Mar.

Bilde av ett postkort over Anfi del mar. Vi lå opp ankret der dere ser Trond Hjertøy (Mannskap på Visjon over Atlanteren)

det ligger båter utenfor stranden.

Her lå vi noen dager, mens vi hentet en pakke, besøkte en tante (i St.Augustin) og provianterte inn til overfart og kariben. Så satte vi seil for Mogan, og ville ligge her i havnen noen dager for å klargjøre siste finish. Mens vi lå her, kom tante Helga og besøkte oss på båten. Vi hadde en veldig koselig ettermiddag og var ute og spiste en nydelig smør stekt sjøtunge ( flyndre) til lunsj, nam,nam.

Tante Helga på besøk i Helmax På guida shopping tur med Geir.

Seinere på kvelden, kom Geir Notøy (Herøyværing som har hus her) og hentet oss til den aller siste handlingen. Vi har nå handlet inn mat, drikke og div. til den nette sum av ca. 800 euro!!!!!!! Dette er ca. 6500kr.

Vi har skrubbet av etiketter av bokser og vannflasker, vasket noen av grønsakene, fjernet all emballasje og stuet ned i alle tenkelige bur. Nå er det bare å håpe på att kakerlakkene ikke kommer (så mange) på besøk.

Kapteinen er fornøyd med bunkring av vin til Caribien. Her vaskes etiketter av hermetikkbokser.

Her i Mogan ligger det nå fire norske båter: Hebe (som skal overvintre her), Bris (soloseiler som skal over til karibien) og så vi to Vision og Helmax. Hebe var over og ønsket god tur i går kveld, og vi er i dag bare noen ærend og telefoner fra avreise.

SÅ PÅ GJENSYN FOLKENS, NESTE STOPP KARIBEN.

Vi håper på å kunne legge ut tilstands rapport i loggboken en to-tre ganger i uken underveis, det er veldig kjekt å få meldinger (det er gratis å sende og ta imot) på satellittmobilen underveis. For de som ikke er helt sikker på hvordan man gjør det, finner dere linken under kontakt. Vi kan dessverre ikke svare, men det vil i alle fall lyse opp i vår tilværelse ute på havet.

Mvh. Anne og Raymond