Vi startet om kvelden torsdag 20 juli, klokken hadde blitt litt over midnatt når vi forlot havnen i Stavanger. Været hadde vært strålende hele dagen og kveldshimmelen skinte i rødt. Da vi hadde gått for motor i ca.1time (vindstilt) kom tåken sigende.
Tjukk tåke som følgte oss hele natten igjennom, gudskjelov at vi har radar om bord.
Om morgenen fikk vi en nydelig soloppgang og havet lå flatt så langt øye rekker, slike stunder er vidunderlige.
Livet om bord gikk som vanelig, og siden vi gikk for motor og havet var stille, ble det kjøttkaker i brunsaus med erterstuing til middag. Vi hørte en spennende krim på lydbok, da det plutselig dukket opp 4 delfiner. Vi hadde ikke trodd vi kom til å se delfiner over Nordsjøen, så vi ble skikkelig overasket. Vi løp rundt på båten (i sikkerhetsline), tok bilder, video og lo av glede. Etter en 15 min. tid for de, og vi satt stumme med vantro igjen. Det skulle ta 4-5t før de dukket opp igjen, plutselig var de der og denne gangen kom de svømmende under baugen (fronten på båten), lå der å lekte seg med å svømme fram og tilbake og hoppe litt i vannflaten. Den ene la seg på siden, og kikket opp på oss samtidig som den svømte ved siden av båten.
Denne gangen føltes det tomt når de dro, og vi ble sittende å speide etter dem helt til kvelden, da tåken på nytt kom.
Atter en hel natt med mye tåke, liten sikt (max.60 m), denne gangen var det tåke om morgenen også. På ettermiddagen lettet tåken litt og vi fikk igjen besøk av våre nye venner. Det var de samme delfinene som fulgte oss, vi kjente igjen ett merke den ene hadde på ryggen. Hele 5 ganger fikk vi besøk av de på turen og gjorde reisen uforglemmelig.
Vi så etter hvert att vi kom til å ankomme Inverness kl. 02.00 på natten, dette var vi lite interessert i. Vi hadde endelig fått vinden litt inn fra siden og satte seil. Vindstyrken var bare 3-5kn, og vi fant ut at det ville sakke farten slik at vi ville ankomme tidlig om morgenen i stedet. Men plutselig økte vinden til 8-10sek og vi for frammover med ca.7kn. Så resten av turen foregikk med bare dårlig trimmet storseil, for å senke farten.
Da natten kom og vi bare hadde ca. 70nm igjen til Inverness, kom plutselig tåken igjen. Denne gangen var den så tykk at vi ikke så vannet rundt båten i det hele tatt. Mannskapet ble noe urolig, da det hørte både tåkelur fra land, og helikopter over seg og beordret skipperen på vakt. Så siste natten satt vi der begge på vakt.
Vi ankom Inverness ca. 08.00 om morgenen, trøtte og slitne. Snakket med noen nordlendinger i havnen som skulle tilbake til Norge igjen, før vi stupte i køyen.
Vi våknet 1 time seinere av at noen BANKET i båten, det var havneinspektøren som ville ha avgift. Så skipper for nesten opp i søvne og betalte for oss, før han tørnet inn igjen.
Ved siden av oss i havnen lå en båt med navnet IDA, og mannskapet der om bord er fem studenter som også skal sørover.
Disse tipset oss om at det var Highland Games i Inverness. Dette er en årlig tilstelning med forskjellige oppvisning, boder, tivoli og konkurranser. Vi hoppet på sykkelen og ville gjerne se hva dette var, og vi angret ikke. Det var veldig stemningsfullt med sekkepiper, boder, konkurranse der kraftige skotter i kilt, kastet innhulte tømmerstokker fylte med sand og ett flott motorsykkel show. Om kvelden etter å ha spist middag, ble vi invitert over til IDA. Der gikk praten iverig om løst og fast å hva vi kommer til å få oppleve, i tiden framover, alle er vi spente. Neste besøk er Caledonian Canal, noe vi ser veldig fram til.
Mvh Anne og Raymond.