TUREN VIDERE SØROVER LANGS SPANSKEKYSTEN.

Etter noen fine dager i Camarinas, der vi bla. var på sykkeltur til en gammel ærverdig kirke, bål-kveld på stranden med danskene i båten ”LOVE”, en dag på stranden og grillet, restaurant besøk der vi bla. prøvde den lokale Paellaen, vasket en del (mye) klær på vaskeriet (dyrt 25 euro), drar vi videre ned over kysten.

Det første stoppestedet ligger bare 2nm unna, og vi finner også her et nydelig sted, som heter Mugia.

Da vi hadde ankret opp og var på vei inn til land, kom det inn en norsk seilbåt som heter DUMLE. Vi har sett hjemmesiden deres på internett, og vi rodde bort for å hilse på.

Mannskapet om bord i Dumle, består av mor, far og tre barn i alderen 4-8år.

Etter å ha hilst på dem, dro vi inn på land for å se oss omkring. Da vi hadde gått litt rundt i byen, fant vi en vei som gikk langs sjøen.

Veien viste seg å lede til en plass som hete Santuario Da Barkca. Der fant vi en nydelig kirke ved havgapet, kirken var åpen og det foregikk en slags seremoni der, veldig stemningsfullt. Det sto også ett skrifteskap der inne.

Kirken ved havet: Santuario da Barca

Stemningsfull seremoni i kirken Skrifteskapet

Om kvelden kom Frank og Ingrid (Menja) og Øyvind (Dumle) bort til oss en tur, og det ble en koselig kveld.

Dagen etterpå var det litt grått vær om morgenen, barna fra Dumle kom roende bort med dumleklubber til både oss og Menja, med en bestemt ordre om at de var til lørdagene.

Etter ett hurtig gummibåt-møte, bestemte alle vi tre norske båter oss for å flytte oss litt lengre nedover kysten.

Vi rundet det vestligste punktet på Spania, og la oss ved en strand i Finisterre, og der lå jammen danskene ”Love” også, når vi kom inn.

Finisterre ved ankomst.

Det ble grilling av pølser og pinnebrød på stranden. Vi ble invitert bort til Dumle om kvelden, og hadde det veldig hyggelig.

Den neste dagen var vi ikke ute av båten før til kvelden, vi brukte dagen til å lese, vaske klær og sole oss. Det hadde kommet to danske båter til på dagen, og Iospinno var på veg inn, så nå lå vi tre danske og fire norskebåter ankret opp på en og samme strand.

Om kvelden rigget vi oss til på stranden sammen med Menja, og lagde volleyballnett av jernrør, aluminiums årer (fra gummibåten), solparasoll (bare stangen), tau og rekkenett.

Det ble faktisk veldig fint, og vi hadde det kjempe gøy. Vi fikk dessuten beveget oss litt, noe som begynner å merkes at det blir lite av.

Midt i en pause kom Iospinno glidende inn på stranden, og da ble det ble stor gjensyns glede. De var sporty og kastet seg med i spillet, og vi spilte til det var så mørkt at vi ikke så ballen lengre.

Da vi var på vei hjem hver til oss, kom danskene (Love) på besøk i jolla, de hadde blitt litt seine med maten, men hadde lyst å treffe gjengen. Vi kalte da alle opp på vhfèn. Menja kom om bord, men Iospinno hadde seilt langt den dagen, og var trøtte.

Det ble prat og gitarspilling ut i de små timer, og vi hadde det riktig så hyggelig.

Så nå er vi 4 norske båter og 3 danske på en og samme strand, riktig så skandinavisk.

Her er Menja, Iospinno og Love, samlet på Helmax en formiddag.

To dager seinere bestemte vi oss for å bryte litt ut av ”gjengen” og bevege oss litt lengre sørover. Vi hadde da en fantastisk seiltur i strålende fint vær, og la til i Muros som viste seg å være ett ganske stort sted, nærmest en by.

Var inne og gikk en tur i gatene om kvelden, det var utrolig varmt den kvelden 27۫

C (kl 23.00), vannet hadde også øket til 18,7۫C.

I Spania må man ha fryktelig GOD TID, bare det å fylle vann tar mange timer, siestaene ser ut til å bli tatt når som helst på dagen, vi finner i alle fall ikke tråden i det.

Bare butikkene ser ut til å ha siesta til sånn noenlunde samme tid ca. 14.00-17.00.

Kommer vi tidlig for å fylle vann/diesel, så har de siesta. Kommer vi litt senere, har de siesta, og kommer vi seint, så har de også siesta. Her er bare å ta tiden til hjelp og vente til de kommer igjen, og det tar ofte laaaaaang tid.

Men en ting skal sies om Spania, bilene er veldig ”høflige”, og stopper nesten før du selv vet at du skal over gaten.

Alle butikkene er mørklagte (sikkert dyrt med strøm), og det ser ut som det er stengt, men viser du litt interesse for varene, kan du være så heldig at de skrur på litt lys.

Nå kom plutselig alle fluene og myggen også. Det er mange av dem, og vi er på evig jakt. Jeg har fått 27 store stikk, som klør noe forferdelig. Raymond fikk ett kutt under foten når han hoppet i gummihysa her en dag, og i dag var det en tå som kom i møte med skinna på dekk. Men ellers så har vi det som plommen i egget.

I går kom gjengen hit til Muros, vi møttes da over en halvliter på en koselig restaurant/pub, som lå koselig inne mellom husene, i smale trange smug. Vi liker veldig godt byggestilen her, med alle de trange gatene og trappene, over alt er det blomster og lys, veldig koselig.

Neste dag fant vi internett og fikk prøvd Skype (telefon fra dataen) for første gang. Snakket i 12min til en hustelefon hjemme i norge, og betalte bare 1.33 kr, HURRA dette er musikk i ørene til reisekassen. Det ble brukt litt mye penger i Irland og Skottland, så vi prøver nå å ta inn igjen, litt av det tapte. Om kvelden var vi en liten tur på besøk i Iospinno.

Raymond prater hjem igjen med skype.

Neste stoppested ble bare rett over viken til en plass som heter Porto Sin, her var vi inne og fylte vann på marinaen, for så å ankre opp rett utenfor ved stranden. Dette litt fordi vi vil spare penger, og tildels fordi vi trives best for anker.

Vi møttes til kvelden i Helmax, og hadde en liten passiar.

Dagen etter på var det fryktelig varmt, så jeg måtte rømme ut i gummihysa for å få litt trekk på meg, mens Raymond hang i hengekøye stolen og svevde. Det er bra vi har mange bøker, for nå går det går unna. Etter en liten tur på land, lagde jeg ostekake, og inviterte gjengen om bord til kake om kvelden.

Vi dro ganske tidlig neste dag, og hadde tenkt oss rundt neste fjor ca. 17nm, men der var det så store brenninger og mye skjær, så vi bestemte oss for å prøve neste fjord. Den heter Ria de Arosa. Vi ankret opp i Santa Eugenia De Riveria, som var ett nydelig sted. Her var det plutselig mye varmere, og vi bestemte oss med en gang at her ville vi være noen dager (vi ble der i 8 dager).

Etter andre dagen har vi fremdeles ikke funnet en internett kafé, vi sniker oss da til å hente ned mail fra en benk på ett fortau. Det fungerer helt fint, men gleden er stor tredje dagen, da vi oppdager at den ligger like ved.

Vi ringer da rundt til familie og venner(fra skype), og det er godt å høre fra ”gamle landet” igjen.

Den tredje dagen kom resten av gjengen, og da ble det stor gjensyns glede igjen, vi feiret med å lage risengrynsgrøt til hele gjengen.

Lørdagen hadde vi ost og vin kveld om bord i Menja. Alle båtene hadde tatt med ost og vin, pluss diverse andre matretter som pøsehorn, laks og eggerøre, diverse skinker og masse frukt.

Det ble et herremåltid og vi koste oss veldig.

Herremåltid i Menja

Søndagen ble brukt til å vaske litt i burene under dørken, og legge ned noen plastkurver vi har kjøpt, slik at vi kan bruke plassen som lagerrom. Vi vasket også i buret under sofaen, å måtte da ta ut all hermetikken under sofaen (det var litt av en jobb).

Da dette var gjort dro Raymond bort til Iospinno en tur, og jeg la meg godt til rette med en god bok.

Da vi skulle reiste, hadde vi sagt til mange at vi ønsket oss gamle bøker. Vi var redd for at det ikke kom til å komme så mange, så vi reiste på bruktbok forretninger og kjøpte noen, pluss at vi leitet på loft og i kjeller.

Men på avskjedsfesten vår, fikk vi derimot 72 bøker, så nå teller biblioteket i Helmax 204 uleste bøker. HURRA.

Jeg har alltid vært veldig glad i å lese, men de siste årene, har det vert veldig liten tid til det. Men nå går det unna, har hittil lest 32 bøker, men biblioteket er heldigvis stort.

Plutselig kommer Raymond durende tilbake med mini max (gummibåten), han har ett gutteaktig smil om munnen, og vil nesten ikke si hva det er når jeg spør.

Litt unnvikende svarer han mens øynene hans glitrer, at han og Espen skal lage ”seiljolle” ut av mini max. Så plukker han med seg utstyr fra Helmax og forsvinner tilbake til Iospinno, litt usikker om hva jeg mener om prosjektet.

En liten stund senere kommer gutta boys seilende med sitt nye leketøy.

Mini max har blitt forvandlet til en ”regattabåt” i ypperste klasse.

Spribommen og stormseilet til Iospinno, har blitt bom, storseil og genua. Spinnaker bommen til Helmax har blitt mast, og de har montert en finer plate i feste til årene, som fungerer som en ”kjøl”, og den ene åren blir brukt i hekken som rorkult.

Jeg må innrømme at jeg blir litt imponert (og stolt), når jeg ser hvordan de seiler fram og til bake der ute på sjøen. At de har det morsomt er lett og se, vi mennesker burde ikke ha det så travelt at vi ikke kunne hente fram ”barnet” i oss av og til. Og det er jo det vi er her for, få litt bedre tid, både til oss selv, og til å være sammen med andre og hygge oss. Det blir lett for ”travelt” i det daglige livet der hjemme.

Om kveldene når roen har senket seg, sitter vi i cockpiten og ser på månen og speider inn på stranden eller ut mot havet, da ser vi av og til delfinene leke seg i vannskorpen. Dette er for oss en ny tv-serie, som vi følger med på uten å bli lei, dag etter dag.

Dagen etter reiser Menja for å utforske noen flere steder. Iospinno har fått litt problemer med motoren, og Raymond trer støttende til. Problemet er bare det att de ikke får tak i delene de trenger her i byen, så dagen etter seiler vi til ett annet sted, for å se om de kan ha de der.

Vi høre på SSB radioen nesten hver kveld. Kl 20.00 UTC er det ett skandinavisk nett, som gir værmeldinger og formidler hilsninger til båter som ikke får kontakt med hverandre.

Dette er en hyggelig time, som vi begge ser fram til.

Å gå i butikker på jakt etter mat er det ikke alle som synes er like spennende, men de store sentrene her i Spania, har ett veldig bra utvalg. Spesielt i fiskedisken er det mye nytt.

Ikke vet jeg hvordan man tilbereder slike, (og ikke vil jeg vite det heller)

Her ligger det blekksprut i alle varianter. De hadde også en hel disk bare med klippfisk i alle varianter.

Det er også (endelig) mange gode oster å smake på, og vi benytter ofte å smake på de i de sene timer.

Vi seiler til Villagarcia der Menja ligger og venter på det nye vindroret sitt, og Iospinno skal få noen deler til motoren tilsendt. Der ligger vi noen dager, og Espen og Raymond lager flere utgaver av minimax som seilbåt. Vi lager også hjemmelaget paella og koser oss.

Etter tre dager, bestemmer vi oss for å reise lengre sørover til Isla Cies. Vi stopper en natt på Isla Ons, men der var det ikke så fint å ligge, så dagen etter ankrer vi opp utenfor Isla Cies. Du verden for en fin plass, her bestemmer vi oss for å bli noen dager.

Utsikt fra ene baren på Isla Cies.

Vi får telefon fra båten ”Visjon” fra Ulsteinvik, som er ett vennepar av oss, som også skal på

Langtur. De ligger i Falmouth og skal til å krysse Biscaya. Rakel er mye sjøsyk, og har bestemmer seg for å ta fly ned til oss, for å vente på Thomas.

Vi reiser derfor inn til Vigo, som bare ligger en times seiling fra øya og henter Rakel der dagen etter på.

Innseilingen til Vigo.

Thomas skal seile solo over Biscaya, men reiser sammen med en svensk båt, som også reiser solo. På den måten kan de passe båtene for hverandre, mens den andre sover.

Vi tar Rakel med oss ut til Isla Cies og går en tur på øya. Den består av to øyer med en sandstrand imellom. Været er nydelig og vi har det kjempefint.

Strandtur på Isla Cies.

To dager etter Rakel kom om bord til oss må vi seile inn til Vigo igjen, da orkanen ”Gordon” er ventet. Thomas klarer heldigvis akkurat å komme seg i land, før ”Gordon” fyker oppover langs Spanske kysten. Rakel tar buss opp til La Corona for å møte Thomas, og vi drar ut til Isla Cies igjen.

Første natten blåser det 12-18 sek og det regner ”hunder og katter” hele natten. Dagen etter kommer solen fram igjen og vi sitter og spiser frokost, da det plutselig kommer noen spanske karer bort i en jolle, og spør om vi kan flytte oss noen timer, fordi ett filmteam skal filme på land.

Klart vi kan, da har vi også underholdning i mange timer. Raymond blir litt utålmodig på slutten, fordi han har kjøpt en stor fin drage inne i Vigo, og har veldig lyst inn på stranden og prøve den.

Så med en gang filmteamet er ferdig hiver Raymond seg i minimax, og kjører inn på stranden.

Bommer på en brenning, og hele jolla triller rundt. Han kommer tilbake med våte sedler, bankkort og sand i alle lommer.

Heldigvis gikk det greit med motoren, og Raymond er på ny på veg inn på stranden.

Det neste jeg ser, er att han bader og koser seg der inne, enda vannet bare er 15,2 grader.

Etter noen dager kommer Menja hit, og mens vi sitter på besøk ombord, svømmer en stor (ca.60-70cm) månefisk i vannflaten. Dette var en fisk vi aldri har sett før, flat som en flyndre og med ett øye tittene opp på oss. Vi løp etter fotoapparatet, men den dukket igjen når vi prøvde å komme bort til den med jolla. Synd, det hadde vært artig og fått den på film.

Dagen etter ankommer Iospinno, de har akkurat fått motoren i stand men fikk en flenge i genuaen på veg hit til Isla Cies, så de gikk inn en tur til Vigo og leverer seilet til reparasjon, og kommer ut til oss andre etterpå.

Vi andre tok oss en tur opp på fyret og hadde en aldeles nydelig dag.

På veg opp til fyret.

På veg ned fra fjellet.

Etter å ha tilbrakt 10 dager her på øyen, forlater vi den med vemod og setter kursen sørover. Det ble ikke så veldig langt, ettersom vi hadde lyst inn til Bayona en tur. Dette er den siste byen vi besøker før vi forlater Spania, og seiler inn til Portugal. Mange har anbefalt oss å besøke denne byen, men vi ble ikke så imponert. Havneleien var dyr, det var mye svell i sjøen, så båten lå og rykket i fortøyningene hele natten, og ikke var fasilitetene på land så mye å skryte av heller. Vi kaster derfor tampene tidlig dagen etter og setter kursen mot Portugal.

Vi har fått beskjed om at ett vennepar kommer å besøke oss i høstferien, og det ser vi fram til. De vil da besøke oss når vi er i Lisboa. Paret bor selv i båt, og drømmer om å dra på langtur.

Håper på at Portugal blir like fin og spennende som Spania har vært.

Mvh. Anne og Raymond