OVERFARTEN FRA PORTUGAL TIL LANZAROTE

Så var dagen ENDELIG kommet. Værutsiktene de neste 4-5 dagene så bra ut, og vi bestemte oss for å kaste loss. Det har ligget utrolig mange langturbåter værfast her i Cascais, de fleste har for lengst fått havnesyken. Vi var vel også nær ved å få den, men gikk ut å la oss for anker tre dager, det blir veldig dyrt og tett (sosialt) å leve i havnen.

De andre båtene syntes vel vi var litt dumdristig, men vi hadde det utrolig fint, tross litt store bølger av og til. Noen av de andre norske båtene var utrolig rørende bekymret for oss, og kalte oss opp av og til for å høre hvordan vi hadde det, men vi hadde det fint der ute vi. De to siste dagene gikk vi til kai, for å klargjøre båten litt før avreisen.

Vi hadde som mål Lazarote, hvis vindretningen tilsa det. Hvis ikke hadde vi forberedt oss på å sette kursen mot Marocco. Fem andre norske båter la fra kai samtidig som oss. Silene startet i fra Lisboa, og hang seg på etter ett par timer, de skal seile sammen med Iospinno, da de to båtene seiler ganske likt.

Patria gikk til Sines, de skal på tur til middelhavet og vi måtte skille lag med de her (trist).

Vision seiler sammen med oss, og vi to båter seiler litt fortere enn de to andre, dessuten skal vi hjelpe Thomas å holde vakt med båten når han sover. (han seiler aleine, da Rakel fortiden er hjemme). Dette fungerte veldig fint, og skulle vi mangle mannskap under atlanterhavskryssingen, vil dette være en utmerket løsning. Det vil da være to om bord i Vision, og vi kan dele vaktene mellom fire personer.

.

VISION Solnedgang

Da vi startet turen i Ålesund, møtte vi Menja som også skulle på langtur. Vi ble da enige om å ha kanal 69 på VHFèn som fast kanal. Denne informasjonen ble utvekslet med Iospinno når vi traff de i Caledonia. Dette var veldig praktisk da vi seilet mer eller mindre sammen i 2 mnd.

Siden har dette spredd seg mellom de norske båtene, og overraskelsen var ganske stor da vi etter ett døgn hørte både ”Anna”, ”Ringhorn” og ”Hvorfor ikke” på kanal 69.

Det skulle vise seg at de hadde startet fra Lagos samme dagen som vi startet fra Cascais, og de lå ca.60nm foran oss. Dermed var det nå 7 norske på kanal 69 de første døgnene. GØY.

FØRSTE DØGNET

Etter noen timer natt, ble Helmax nesten nedrent av en fisketråler. Vi hadde blitt advart om at fiskebåter her var lite hensynsfulle. Lenge hadde vi sett to små lys i horisonten, jeg (Anne) var på vakt da vi begynte å nærme oss lysene. Jeg kalte opp Thomas på Vision, da han har en nyere og bedre radar en oss, som kan se retning og fart på båtene bedre.

Thomas hadde også holdt øye med dem, og kunne fortelle at de lå stille. Vi hadde båtene på styrbord side av oss, og la litt ekstra ut mot babord.

Da dette var gjort tente begge fiskebåtene fire sterke lyskastere og plutselig kom den bakerste mot oss med stor fart. Jeg kunne med ett se både den røde og grønne lanternen på båten.

Det så ut til at den ville gå så vidt bak oss, da jeg hørte Thomas rope: ”den kommer rett mot deg Anne”

”Jeg ser det sa jeg, men den ser ut til å gå bak oss” ropte jeg tilbake i VHFèn. ”Ikke den, men den ANDRE” hører jeg Thomas rope.

Og der, rett foran meg har den andre båten startet opp, og var på full fart rett i mot oss. Den var så nær at jeg kunne se vannet sprute rundt baugen. Skulle jeg styre mot babord eller styrbord? HJELP…..

”Vi styrer unna mot babord” foreslår Thomas, vi er jo trossalt to seilbåter på den siden. Vi la over, men tror du ikke den la over den også og ville presse seg inn i mellom seilbåtene.

Da hadde kapteinen på Helmax våknet av fortvilte rop, og kom løpende opp, fikk vrengt roret sterkt mot styrbord, og vi unngikk med ett nødskrik en kollisjon.

Da den passerte var vi så nær att vi så folkene om bord, den hadde trålen ute etter båten og de enset oss ikke. Det er vel unødvendig og skrive at vi var ganske skjelven etterpå. Kapteinen svor eder og galle og mante på dårlig fiske, før vi forsatte videre sørover.

ANDRE DØGNET

Vinden frisknet til etter hvert, og vi såg at vi kunne holde kursen vår mot Lanzarote. Delfiner kom og hilste på, og vi fikk ett hyggelig besøk av en due som bukket inn for to døgn.

Det kom titt og ofte små spurv-lignende fugler og hadde en pust i bakken på båten. På den fem døgn lange seilasen, hadde vi i allefall 6-7 forskjellige fugler som kom og gikk.

Ellers var det ett fint døgn, med en nydelig solnedgang. Vi koste oss med stroganoff til middag, Anne kom godt overens med ”Svensken” (autopiloten), og vi var glad vi endelig var på veg videre sørover.

Lekende delfin Duen

TREDJE DØGNET

I dag er havet helt flatt, solen skinner og vi kaster klærne. Vinden blåser akkurat så kraftig at vi kan holde en anstendig fart (ca.6kn). Vi bader på over 4000m dybde, med en badetemperatur på 23 grader. Ligger bak båten og holder fast i badestigen, dette er livet vi har drømt om, dagen var perfekt trodde vi…….

Men Raymond hadde slengt ut i ett snøre som hadde hengt bak båten noen timer, og der var det plutselig fast fisk. Og ikke hvilken som helst fisk heller skulle det vise seg, det var en gullmakrell (durado) på ca.5-6 kg.

Den var gul, blå og grønn, men mistet litt av fargene når den kom opp av vannet.

NÅ var dagen PERFEKT.

Thomas så at noe var på gang, og kom bort for å se, tok seg ett bad mens vi fileterte fisken, og så heiv vi en filet over til han i en plastpose.

Der og da startet en fiske konkurranse om hvem som skulle få mest fisk på turen

Thomas har litt problem med autopiloten, som slår seg av nå og da, så dermed så tar båten en 360 grader sving, og da kan dere tenke dere hva som skjer med snøret….

Snart var han tom for kroker (og sen), og vinneren av konkurransen var et faktum.

Uheldigvis hadde vi akkurat hatt pizza til middag, men vi saltet og la i kjøleren den andre fileten, og gledet oss til middagen dagen etter.

Om kvelden stilnet vinden, så vi måtte bruke motor hele natten. Havet var helt flatt og vi så ingen båter den natten. Kjempe fin soloppgang neste morgen.

FJERDE DØGNET

Da morgenen kom fikk vi litt vind igjen så vi fikk seile. Denne dagen var litt overskyet, men var veldig varm.

Hvordan tilbereder man en durado?

Vi var veldig spent på hvordan den smakte. Valget falt til slutt på att vi stekte den sammen med løk og helte over fløte, krydret denne og serverte med kokte poteter og gulrøtter.

Nyyyyyyydddeelliig……… turens beste måltid hittil.

På nattevakten satt vi bare i badeklær, orket ikke ha på mer. Tydelig at vi nærmet oss land

Vi måtte bruke litt motor om natten, og på innseilingen, alt i alt brukte vi motoren ca.36timer på 612 nm.

Vi kom fram til Playa Blanca tidlig om morgenen det femte døgnet, og alle var vi enige om at det hadde hvert den beste overfarten hittil.

Vi skal nå kose oss litt på Kanariøyene, før vi legger ut på den store atlanterhavskryssingen, med avreise rundt den 15 november. Vi gleder oss.

Mvh. Anne og Raymond

.