JULI CARIBIEN

Vi ankommer Caribien i god tid til julefeiringen. Etter noen velfortjente dager med snorkling og utforsking av stedet, tar vi båten fatt og vasker og klargjører den til julebesøk. Og det er ikke bare, bare, for etter tre uker på havet, der vi ikke hadde den helt store trangen til vasking, er det mye som må vaskes (det skulle vise seg at det ble mer også).

Under dørken hadde det samlet seg litt vann som måtte tørkes og vaskes, sjekking av diverse stue-rom, kjøleskapet trengte en vask, sengeklær og uteputer og ellers en grundig helgevask.

Da vi endelig var ferdige (trodde vi), skulle det vise seg at vi hadde glemt å stenge av en kran inne på det ene badet, den står som regel alltid stengt, men Raymond hadde brukt vasken til å tømme ut noe vann under vaskingen. Slik gikk det til at alt som lå i skapene under vasken ble gjennomvåt av saltvann, da vi seilte på en skarp kryss til Fort de France.

Dermed var det på igjen med kles vask i stor stil. For i de skapene, lå alle håndduker, kluter, oppvaskhånduker, duker og oppvaskkluter, og alt ble dryppende vått.

Etter en stund, (og en vanntank senere) hang det klesvask rundt på hele rekken og alle tau som fantes. Heldigvis er det god tørk her nede, så klærne var snart tørre.

Nå var vi klare til å motta Anna (moren til Raymond), hun skal feire julen her nede sammen med oss. Anna reiste sammen med foreldrene til Thomas på VISION, Rachel (Thomas`s samboer) og hans søster Julie. De skal feire jul om bord i VISION sammen med Thomas og Trond (kamerat som seglet over Atlanteren med Thomas).

Gjensyngleden var stor da de endelig hadde fått bagasjen sin, og kom ut av ankomsthalen. Det skulle vise seg at Anna, 14 dager før hun skulle reise hadde brukket ett ribbebein. Men hun hadde ikke turt å fortelle det til oss, av redsel for ikke å kunne reise. Men dette gikk veldig fint med sol og varme, og litt ekstra pleie den første uken. Siste uken var hun nesten helt bra igjen.

St. ANNE (og Le Marin)

Den første havnen vi reiste til var utrolig flott. Her var det en STOR båtbutikk som kapteinene på HELMAX og VISION koste seg i. Det var mye som lokket der, bla. en fjernstyrt modellseilbåt på ca.1m. Kapteinen ba pent om lov til å handle, men kokken måtte dessverre si, at den ikke var inkludert i budsjettet.

Det er forresten VELDIG dyrt her, men det var vi jo forberet på. Det som imidlertid forbauser oss, er at frukt og grønsaker er så vanvittig dyrt (ikke er kvaliteten så bra som hjemme heller). Man skulle jo tro at her som det er så fint vær og så frodigt, burde det vært billig, men det er det ikke.

St. Anne hadde også en nyyyydelig strand, så en av dagene vi var der, var vi inne på stranden en tur. Derimot var det best og bade fra båten, fordi det var der de fine revene og fiskene var.

En av kveldene vi var der, var vi inne på barkveld, og drakk den lokale rompunsjen (deilig, endelig en paraplydrink).

RODNEY BAY

Rodney Bay er den havnen som ARC seilerne kommer i mål i. Vi ankom to dager før den offisielt var ferdig, og fikk med oss mange innseilinger som ble feiret med tuting og salutter, dette var veldig artig å få med seg.

Her var også mange norske seilervenner som hadde vært med på ARCèn. Regattaen i år hadde vist vært veldig tøff for mange båter. De seilte en uke etter oss, og fikk vist litt tøffere vær en hva vi hadde, så det var mange bommer og vant som hadde røket. Dessuten hørte vi om to båter som hadde blitt forlatt, av diverse årsaker.

Vi bestilte oss ny autopilot her, som vi skal hente i romjulen.

MARIGOT BAY

Her fant vi en perle, med palmer, fin strand og det var nydelig å snorkle på revene. Så vi bestemte oss, for å være her og feire julen, både VISION og vi.

Norske Truls Berg (pensjonert flyger), som har vært ute å seilet, men som har slått seg ned her med en lokal kvinne, som driver en av stedets restauranter, tok oss med på en uforglemmelig tur ut i regnskogen på julaften. Der plukket vi kakao og kokosnøtter, og etterpå var vi og badet på en privat strand, som broren til samboeren hans eide.

Det ble en kjempefin dag, som ble avsluttet på restauranten, som hadde tilberedet mini gris til julemiddagen.

Vi fikk den servert med bakt potet, stekt banan, gratinert aubergin og ”norsk” surkål, som kokken hadde laget på spesial bestilling. Vi fikk også beskjed om at det var lov å hente fram den norske akevitten, å sette denne på bordet.

Jule kvelden ble veldig hyggelig og spesiell, med live julereggae og dans.

Det var mange båtselgere på havnen, og de fleste opererte med HØYE priser. Vi bestilte 4 ferske små brød (horn) av en av de til julefrokosten, men da han kom kunne han vist bare selge minimum ti om gangen. Det samme gjaldt vist for bananene hans også. Da vi skulle betale, fikk vi sjokk. Han skulle ha 40 EC€, det vil si ca.120 norske kroner.

Vi fikk prutet det ned til 30 EC€(85kr), men da vi bare hadde en 50EC€ seddel, ville han gi oss bananer igjen som veksle penger. Men der går grensen, vi klarte på ett vis å skrape sammen nok med små mynter. Det er de dyreste bananene og brød vi noen gang har, og kommer til å kjøpe. Den eneste trøsten var, at det tross alt var jul for han også.

Vi hadde også ett kjempekoselig besøk når vi lå her på Margot Bay. IOSPINNO og SILENE kom innom på veg ned til Bequia for å feire julen der. De hadde med seg en annen båt fra New Zealand, med ett hyggelig par om bord.

Akkurat den kvelden, hadde vi bedt bort VISION til klippfisk middag (Asedo pipo), så vi bad like godt de andre på middag også. Vi supplerte med potetstappe og pølser fra VISION, og dermed endte det med 16 stk. til middag i cockpiten til Helmax, med medfølgende gitar spilling og jule sanger. Gjestene våres måtte etter en stund reise videre, men mannskapet på VISION ble igjen, og Atle (far til Thomas) spilte gitar og vi sang til langt på natt. En kjempe koselig dag/kveld, som vi seint vil glemme

.

SOFIERE

På lille juleaften reiste vi en tur til landsbyen Sofiere, som ligger sør for Marigot Bay.Vi hadde hørt og lest at det skulle være så fint å snorkle der. Det var det også. Men da vi ville til land en tur å handle, ble dette en heller lite hyggelig opplevelse. Her ble vi møtt av mange tiggende barn og voksne på kaien. Anna åpnet pungen, for å gi to av barna litt penger for å passe på jollen vår, og ble nesten nedrent av 10-12 barn som prøvde å forsyne seg selv av pungen. Jeg (Anne) fikk reddet denne og ga den til Raymond, og da ble de fryktelig sinte, og skjellsordene haglet over oss.

Inne i byen var vi tydelig samtale emne når vi gikk forbi. Husene var små og dårlige og høner og haner gikk rundt i gatene og griser sto bundet i strandkanten. Egentlig var det en veldig spennende og eksotisk plass å besøke, men mottagelsen ødelagte litt av inntrykket vi fikk av stedet.

FORT DE FRANCE

Og så var vi tilbake der vi startet. For Anna og de andre på VISION, var nå ferien slutt, og de skulle hjem å feire Nytt År. Men først var vi inne i byen og handlet litt. Det ble både ny kjole og litt andre småting, på Anna før hun skulle hjem. Og vi på HELMAX passet på å fylle opp kjøleskapet her på Martinique før vi reiser sørover igjen, da det er mye billigere her.

En stor takk til alle som var på besøk her i julen, vi har hatt det kjempe fint sammen med dere. TAKK.

Mvh. Anne og Raymond

GOD JUL OG ETT GODT NYTT ÅR