BISCAYA

Så var dagen kommet, og vi skulle krysse den beryktede Biscayabukten. Vi lengter etter mer varme og et mer stabilt vær. Dagen ble brukt til å handle inn litt mat til overfarten, vaske og rydde i båten og ringe hjem til familien for å gi beskjed.

1. DAGEN (vi får oss en ubehagelig overraskelse)

Klokken var blitt 18.30 og det var fredagskveld. Man skal jo i følge gammel overtro ikke reise ut på en fredag, men siden det var så gode meldinger bare 3-4 dager fram over, tok vi ikke sjansen på å vente. Vi skulle gå sammen med Menja, som er en båt som seiler nesten like fort som oss.

De har autopilot, men ikke vindror på båten, de har bestilt ett som blir levert en plass før vi skal krysse Atlanteren.

Vi har begge deler, og er veldig fornøyd med det. Ett vindror bruker ikke strøm, og er derfor ideelt for bruk til langtur seiling. Disse utfyller hverandre. Når det er lite vind og rolig hav bruker vi autopiloten, da fungerer vindroret dårlig, og motsatt.

Vi fikk oss derfor ett sjokk når vi seiler ut av havnen, det er blikk stille på sjøen, og autopiloten (som forøvrig er døpt Egon) var DØD…

Hva nå? Må vi håndstyre i 4 dager? Misunnelsen er stor når vi ser Ingrid og Frank sitter i cockpiten og koser seg med autopiloten på, mens vi må håndstyre.

Det er ingen bønn, jeg trår til mens Raymond kikker litt på Egon for å se hva dødsårsaken kan være. Han finner det ikke ut, og faktumet er at vi må håndstyre.

Plaster på såret får vi imidlertid ganske raskt, DELFINER, det kryr av dem rundt båten. De er ca.25-30stk og er et fantastisk skue. Vi blir ikke mette av å se på dem, de kommer og går under hele reisen vår, surfer i de høye bølgene og hopper ivrig rundt baugen. Disse delfinene er mindre en de vi traff over Nordsjøen, men til gjengjeld var de mange flere.

Litt etter litt ut på natten blåser det forøvrig opp litt (ca.5sek) og vi klarer å bruke vindroret.

Plutselig kommer det noe fra luften rett forbi meg og ned leideren til byssa. Vi lurer fælt på hva det kan være, så vi går ned og titter. Og der på gulvet under trappen ligger en liten fugl og hviler. Den er veldig sliten og forkommen og får lov å sitte og hvile ut. Noen timer seinere, flytter vi den ut under sprayhooden, for at den skal få komme litt ut i frisk luft. Den hopper da ned i fanget mitt, og er veldig så tam før den igjen tar seg en tur ned trappen.

12 timer senere ligger den med bena rett ut og er død, den har trolig blitt blåst fra land, og døde av overanstrengelse (den fikk en ekte sjømannsbegravelse).

Det blir en nydelig natt, som er stjerneklar og rolig. Vi ser Irland forsvinne i horisonten, vi er på vei ut i det ukjente.

Helmax på vei ut, med Irland i horisonten.

Menja på vei ut fra Irland.

Delfiner vi møtte på turen.

Den lille fuglen vi fikk besøk av.

2. DAGEN(Anne kommer i krangel med ”Svensken”)

Etter en fantastisk soloppgang, øker både vind og bølger på. Vi har nå vind på ca.5-10sek og bølgene er 2-3meter høye, vindroret jobber og alt er flott. Noen perioder var vinden opp i 16-17sek og vi logget da turens høyeste fart til nå 13,2kn, dette med revet storseil og nesten ikke genua. Første døgnet logget vi 150nm.

Når kvelden kommer og jeg (Anne) går på vakt, nekter ”Svensken” (navnet på vindroret) å lystre ordre etter noen timer. Den seiler bokstaveligtalt sin egen sjø. Jeg må ha gjentatte ganger ha kapteinen ut av køyen for å få hjelp til mekling med den sta ”svensken”.

Fortvilelsen og sinnet er stor, og tårene ikke langt unna. Jeg demonstrerer med å vende ”svensken” ryggen og nekter å snakke med han, og håndstyrer resten av vakten.

Da kapteinen kommer på vakt og vi har gått gjennom hva det er som kan ha skjært seg mellom oss, blir jeg forba…, jeg har jo gjort alle de riktige tingene, så hvorfor lystret han ikke meg?

Vi kommer til slutt fram til at jeg, hadde hatt for mye seil oppe i forhold til vindstyrken.

Jeg lar meg derimot ikke knekke, og går inn i en grundig diskusjon med ”svensken”, for bedre å forstå hans mangler og behov. Kapteinen megler og til slutt er vi enige, han begynner også å lystre meg.

Vi lager oss risengrynsgrøt til middag/lunsj (det er jo lørdag) og synes vi har det kjempe flott, helt til jeg får ett migreneanfall, og må ta noen tabletter som gjør meg veldig kvalm.

Både kvalmen og anfallet går heldigvis over etter ett par timer og alt er bra igjen.

Vi har kommet halvveis (260nm) og feirer med en øl og en samtale på satellittelefon, hjem til mamma og pappa i Stordal. Prøver og å ringe Raymonds mor og søster, uten å få kontakt.

Til kveldsmat ble det pannekaker i høy sjø.

Kapteinen tar oppvasken.

3. DAGEN (Livet er herlig)

I natt var det veldig mye morild i vannet. Det er utrolig fint og fascinerende å sitte og se på de selvlysende små grønne gnistene. Da det kom noen delfiner opp på siden av båten, kunne vi se en grønn stripe i vannet når finnen ”skar” vannet. Hver gang de traff vannflaten, ble det ett stort selvlysende grønt felt rundt hver delfin.

Det slo meg når jeg satt der på vakt om natten, hvor lik en slik seilopplevelse er det å gå på jakt. Man sitter der ute i mørket, omgitt av den store naturen og speider etter båter (hjorter). Men i motsetning til å jakte, er det her om å gjøre å ikke treffe det du speider etter.

Men ensomheten, naturopplevelsen og spenningen er den samme, her får du også selskap fra dyreriket og går i ett med naturen.

Mørket blir til morgen og vi får atter en fin dag (jeg blir aldri lei av å se solen stå opp i horisonten).

I dag er både sjø og vind veldig rolig, faktisk så rolig at vi ikke kan bruke ”svensken” mer til å styre. Så da er det på han igjen, med å styre for hand.

Kapteinen likte dette dårlig, så han gikk i gang med å prøve å gjenopplive ”svensken”.

Underet skjedde, han våknet til liv igjen ved å koble en ledning litt annerledes.

Vi feiret med å lage pizza til middag og bake ferskt brød.

Det ble helt vindstille ut på dagen, slik at vi måtte starte motoren, og med motoren i gang, ble det varmt vann i kranene, og det ble anledning til en dusj.

Vi har følgt med på badetemperaturen hver dag, og den har økt med ca.1۫C for hvert døgn. Vi har i dag hatt vanntemperatur på 20۫C. Gleder oss til å få bade og snorkle.

Det er utrolig hvordan havet kan skifte farge og utseende. Akkurat her, var havet samme farge som det blåe i flagget.

4. DAGEN (vi venter spent på å få se Spania)

Det blåste opp igjen til natten, og vi fikk satt ”svensken” til å arbeide for oss igjen. Stjernehimmelen lyste klar og fin, og det er fascinerende å se hvordan stjernebildene har flyttet plass på himmelen, Stjerneskuddene er mange, og vi får anledning til å komme med flere ønsker.

I natt var det mange skip rundt oss, jeg telte opp i 7 store båter samtidig i horisonten. Det er ett krysningspunkt akkurat her, der båter som skal forskjellige veier møtes.

Det er ganske spennende å være på vakt da, for når du får øye på lysene, er de så langt borte at du ikke ser hvilken retning de kommer. Dette ser du først nå

r de kommer nærmere, og det kan skje fort.

Det pussige er at når vi måler vanntemperaturen igjen, så har den sunket til 16۫C. Der gikk drømmen om å bade i dag i grus. Vi har satt badetemp. til minimum 20۫C, før vi hoppet uti.

Når vi har ca. 15nm igjen ser vi ennå ikke land. Det eneste vi ser er ett tynt skoddelag i horisonten, men plutselig ser vi Spania ca. 3-4nm i fra land.

Vi kommer inn på formiddagen i 10.30 (spansk tid), og har da brukt 3,5 døgn over, logget 540nm, og brukt motor i 12 timer.

Vi ser Spania.

Vi kommer inn til en plass ca.30nm sør for La Corona, som heter Camarinas. Dette er en plass som vi har fått anbefalt. Her er det mange fine strender, som det går an å ankre opp utenfor. Vi velger oss ut en fin plass, og slepper ankeret. Båten er ganske rotete etter overfarten, men vi trekker opp en øl, skifter til sommertøy og legger oss langflat i solen som varmer deilig.

Helmax på anker i Camarinas Stranden

Etter på kommer Ingrid og Frank over til en ankerdram, og vi tar en tur med gummihysa (jolla) inn til land, for å utforske stedet.

Etter å ha konstatert att prisnivået i butikkene er betraktelig bedre en Irland og Skottland, eks: 1flaske rødvin 1euro (8kr), 1 l vodka 8 euro (64kr), 20 prince 3,15 euro (ca.25kr), øl ca.4-5 kr pr. 0,33l er vi overbevist.

Derimot er bananer veldig dyrt her, 3stk (små) ble 18 kr. De har i alle tilfelle et godt utvalg av hvitoster her, så pålegget reddet. Kiloprisen på ost ligger litt under den norske. Store saftige blå og gule plommer, nektariner og fersken er derimot billige ca.10-12 kr/kg.

Her var det deilig å være, så her blir vi en liten uke, før vi beveger oss sakte nedover Spanskekysten. Det er ingen grunn til å forhaste seg.

Anne og Raymond